Jeg var så heldig å få med meg måneformørkelsen i går. Ikke hele prosessen, men ikke så langt ifra halvparten i hvertfall. Månen lå litt for lavt i horisonten til at vi fikk med alt her fra gården. Den dukket opp over trærne akkurat i det den var på vei til å … vel, dukke frem igjen. Jeg gikk på beitet sammen med hestene og så etter den. Rødlig og mystisk var sigden plutselig der.
Det tok ikke lang tid fra bare skalk til det var mer måne enn skygge igjen.
Måneformørkelsen over vår låve 🙂
Man må vel ha gjennomlyst noen egg før man ser hva månen minnet om i rette lyset… Mon tro hva som kommer til å bli klekket ut av den?
Det var arti å få med seg dette. Er det flere som fikk sett? Eller bodde du slik at månen ikke syntes. Det skal visst være 150 år til neste gang det er en såpass dekkende måneformørkelse. Men vi skal nok se mange flotte himmelfenomen fortsatt i vår levetid også. Og hvem vet – kanskje den første kommende 150 åringen lever allerede?