10. desember 2024

Nålefilting: Løst, fast og festet

For å variere litt i tema, tenkte jeg å ta for meg noen enkeltteknikker med eksempler. Her ser jeg litt på fasthet og hvordan man kan feste deler til f.eks. ei høne og en hare.

Fasthet bestemmes av hvor mye man arbeider med ulla. Prinsippet bak filting er at nåla tar med seg ullfibrene når man stikker med den. Mange stikk tar dermed med seg mange fibre inn i enda flere fibre, og ulla «filtes» mer sammen enn om man bare stikker nåla gjennom noen få ganger. Mer filting (flere nålstikk) gir fastere og hardere filt.

Du kan sammenligne det litt med når en genser toves i vaskemaskin. Da filtes også fibrene bedre sammen. Før du puttet genseren i maskinen var den kanskje myk og luftig. Hvis du virkelig har bommet med vasken, kommer den ut mindre og hardere.

Jeg veksler en del på hvor fast jeg filter ulla. Fastheten bestemmes av hva jeg synes gir best form til det jeg lager. Her har jeg for eksempel filtet ei lita høne som er BÅDE fast og helt løs.

 

Utgangspunktet til denne høna var en litt oval filtet ullball og så tre mer eller mindre ufiltede dotter, til vinger og hale. Ansikt skal vi se på senere.

Jeg har nesten ikke brukt nåla på halen (og vingene) i det hele tatt. Halen er som dere ser helt fluffy og blir nesten borte når jeg knøvler den sammen.

Selve hønekroppen har jeg imidlertid filtet fast. Der har jeg stukket nålen mange, mange ganger oftere inn i ulla, så ullfibrene er helt innfiltet i hverandre. Når jeg prøver å klemme sammen selve hønekroppen, blir den derfor ikke egentlig mye mindre enn den opprinnelige formen, så fast er den.

Fastere blir liksom «hardere» og gjør at ulla krymper litt og dermed går det inn der jeg filter mye. Dette bruker jeg når jeg vil ha «dumper» inn i figuren, slik som f.eks. en kurve som markerer halsen.

Selve halen (som er fluffy) har jeg festet til kroppen med mange nålestikk akkurat i festet. Da må jeg passe på at jeg ikke tar nålen tvert gjennom hele halen – for da vil jo fibrene i halen også bli med inn i kroppen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Derfor drar jeg halen litt til siden og stikker nålen inn sidelengs. Dvs at jeg bare bruker fibrene nederst i halen til å feste den til kroppen, og så lar jeg hele resten av halen være som den er.

Hvis man skal beholde noe av figuren som løs-filtet, må man passe på å ikke jobbe så mye med det.

Utenom hale og vinger er denne høna filtet av en opprinnelig «ball» av ull. Hvis du ser godt på bildene, ser du at halsen er markert. Dette er fordi jeg har jobbet enda litt hardere med nåla rundt halsen.

Her er et bilde av noen høner som ikke har fluffy hale og vinger. De er filtet hardt hele veien med utgangspunkt i en ball, så det er ekstra mye filtet der de går inn, over ryggflaten, ved hals osv.

Filtet hare – noen detaljer
En hardfiltet figur blir renere i formene og fargene enn en løsfiltet en, synes jeg. Denne haren har jeg filtet hardt i kroppen. Mens ørene er litt mykere og mer pusete. Likevel er ingenting så fluffy som halen til den hvite hønen. Som du ser kan man velge mange forskjellige fastheter.

Pilen peker på at jeg har festet armene til bena på haren. Dette for at den skal holde formen når jeg setter den fra meg. Her har jeg vært litt for ivrig med filtingen. Når man filter for mye, blir hele greiene fastere, og man risikerer å miste detaljer. Istedenfor å se ut som om armen hviler på benet, har det liksom grodd sammmen med det.

Men jeg har vært mer lett på hånden ved øret til haren. Dette ville jeg også feste til kroppen, men jeg ville at det skulle ligge lett inntil uten at det ser festet ut. Jeg er fornøyd med at det ser relativt naturlig ut. På nærbildet under kan du se hvordan jeg har stukket nålen få ganger gjennom øret og inn i kroppen. Når jeg bretter til sides øret, ser du flere streker, der ullfibrene går mellom øret og kroppen. Hver slik «strek» er ca ett nålstikk. Om jeg hadde stukket mange flere ganger ville høret fått en «innbulk» og hadde jeg stukket lenger ut mot kantene ville den sett gjengrodd ut, som på benet.

Jeg håper dette ga litt fordypning i fasthet, hvor mye som skal til, hvilke forskjellige uttrykk det gir, hvordan det kan brukes for å skape detaljer og ikke minst at man kan velge mellom nesten helt fluffy og helt fast og hardt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.