13. november 2024

Nesten der..

Rådyrsporene går på kryss og tvers i snøen. Kanskje er de interesserte i maten til hestene. Kanskje er de bare rastløse i kulda.

De er vant til både oss og dyrene, men i dag rømte de da de hørte skrittene mine knase i snøen.

Straks jeg stoppet dempet de farten.

Nesten der
Noen ganger får jeg den der rare følelsen av at det bare er et tynt slør mellom oss. Et urgammelt instinkt søker å sanse hvordan det er å være dem. Nysgjerrig, lekne, værende og rastløse. Pusten går fort og hjertet hamrer, pelsen stritter i kulden og fukten fryser på mulen. Jeg lytter til den myke lyden av snø som blir spiddet av spisse klover.

Før de dukker inn i den snøtunge skogen snur de seg og ser seg tilbake.

Og så vips – er jeg tilbake i meg selv.

Men jeg var nesten der.
Eller overhodet ikke.
Hvem vet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.