4. oktober 2024

Notatbøker til inspirasjon

edderkoppunger cPå samme måte som musikk kan bilder påvirke uventet mye. Få en til å miste pusten og fotfeste og litt av seg selv. … Eller finne pusten og fotfeste og litt av seg selv. De kan  lage støy eller de kan vake umerkelig i bakgrunnen. Nesten. Men hvor ofte er et bilde et punktum og bare noe å hvile blikket på?

Jeg bruker bilder hele tiden. Enten jeg bruker dem konkret eller de fyker rundt i mitt indre. De som finnes i bakgrunnen, har jeg stor respekt for. Plutselig ser jeg at de har påvirket meg – mye.

I dag har jeg bestilt egendesignede notatbøker på nett. Vanlig linjerte med mine bilder på front, inni omslaget og bak.

Målsetning: Ha inspirerende bøker å skrive ned ideer i.

Jeg har holdt meg litt innenfor den sjangeren jeg jobber med for tiden. Uten at bildene kan relateres direkte til tekst.

Men det er … noe.

Får fornemmelsen av stanken av den halvråtne lemmenskallen og en rusten syl deg til å rynke på nesen? Gir det deg en nesten umerkelig anelse av en brekning som fyker ned mot magen fra det myke av ganen for så å forsvinne som om det aldri var noen brekning der? For det var ikke så sterkt, var det vel?

I kontrast lukter den andre skallen solvarmt svakt av kalk. Forunderlig.

Forresten – hvem lukter på dem, liksom?

skaller skalle 2

katt på stigeEgne bilder gir meg mye inspirasjon. De er jo allerede skapt ut av  noe som har inspirert meg. Ut av det jeg har blikk for. Det som får meg til å stusse og tenke mens jeg drar fingeren over en rusten egg, blåser distre på en støvdott som har festet seg i noe spisst eller bøyer meg frem og titter inn i en øyehule på jakt etter det som var.

Kjenner du smaken av rust på fingrene etter å ha ryddet? Hører du knirkingen av hengselen? Var det den gamle mannen som gikk?

øks lin

hengsel nett 3

Støvete, spunnet og rustent. Jeg har ikke vært i toppform i det siste, så støv og edderkoppnett finnes det nok av. Rusten kom lenge før meg.

Jeg bare drar det inn. Møblerer med det.

For – helt ærlig – så elsker jeg alt dette.

fluer

Snart våkner fluene. Dovne og dårlig til å navigere etter vinterdvale dunker de borti meg på leting etter en vei ut. Jeg vil kjenne igjen følelsen hvis de treffer meg i munnviken. Eller om de klasker ned på nakken og forviller seg summende inn i en hårlokk.

Åh – den lyden!

Det har skjedd før. Jeg konsentrerer meg om å ikke slikke i munnviken. Plukker dem alltid forsiktig og slipper dem ut. Ser for meg hvordan den friske luften fyller dem med energi. Tenk hvor lenge de har sovet i mitt hus og ventet på akkurat det.

Hvis de havner i nettet, blir de hengende til de blir funnet av flittigere vesen enn meg. De som også har mange flere ben å stå på enn meg.

Noen lager nett og noen blir til støv.

Noen kommer bare med masse tøv.

—-

De neste bøkene jeg skal lage skal være myke, varme og magiske. Det blir spennende å se om tekstene inni notatbøkene viser seg å reflektere det de omfavnes av. Hva tror du?

(bilder av bøkene kommer så snart de er i hus)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.