19. juli 2024

Ny giv i hønsehuset

Det er alltid en utfordring det der med å fornye i hønsehuset. Når skal man fornye med kyllinger eller ungdyr? Har man fugler som ruger ut selv eller vil de ikke legge seg klukk? Må man kjøpe? Hvor mange skal man da fornye med om gangen? Hvilke raser og alder? Skal man kjøpe bare høner eller kyllinger som ikke er kjønnssorterte? Får man problemer med å få dem inn i flokken og er de friske?

Det viste seg at lohman verpet mye, men i veldig kort tid her hos oss. De døde også ganske unge i forhold til andre høns jeg har hatt og de la seg slettes ikke klukk – noe som kan være både en fordel og en ulempe. Da det begynte å komme ca 1-2 egg i uka begynte vi virkelig å savne egg. Da vi måtte kjøpe egg ble det panikk. Kjøpeegg smaker bare vann sammenlignet med egg fra egne høner som får masse god mat og har tilgang på uteareal.

«Plutselig» en dag i fjor hadde vi kun eldre høner som mer eller mindre sluttet å verpe. Jeg innså at vi måtte ta inn nye dyr og bestemte meg for andre raser og gjerne miks, da jeg har erfaring med at disse gjerne er robuste.

Så i løpet av sommer/høst i fjor kjøpte vi derfor inn kyllinger. Først hentet jeg 6 skånsk blommehøns (en hane og fem høner). De ble klekket 10. juli og var noen uker gamle da jeg hentet dem. De seks er rolige og veldig vakre. Rasen er mellomtung, gode verpere, robuste og blir gjerne tamme og fine. Første egg kom 11. november. Eggene er lyse brune nærmest rosa, ca 60-65 gram. De ruger visst sjelden ut egne kyllinger, men nå – som de jo er mye større enn på bildet under, har en av dem faktisk lagt seg klukk. Dvs at hun prøver å ruge ut kyllinger. Om 21 dager får vi se om hun mente alvor.

For ordens skyld: I Sverige har de et avlsprosjekt for å beholde den gamle rasen og har planer om å stambokføre dem i 2026. Mine er kjøpt her i Norge og jeg vet ikke om de er med i noe slikt program. Det er nok ikke noe utstillingsdyr, men har såvidt jeg ser utseende og egenskapene. Jeg spurte ikke om hvor de i utgangspunktet kom fra da dette ikke er så nøye for meg.

Så hentet jeg 28 miks-kyllinger som fremdeles var småtasser og nesten bare dunballer. De er miks av maran, silverud, wyandotte, araucana og mulig noe mer så der kommer det egg med mange farger. De ble klekket 18. september. Første egg kom 7. februar 2024 og var grønt.

De bodde på stua første tiden, til Haydees store fornøyelse.

Så flyttet de ut i hønsehuset. Her er noen av dem, halvstore.



Haner i kullet
Kyllingene var usorterte, det vil si at vi ikke visste hvor mange høner og haner det var. Med mikser er det ofte vanskelig å gjennomskue hanene før de begynner å gale og kanskje spesielt med en del av disse da alle ikke har enkeltstående kam. Jeg synes det er vanskeligere å skille kjønn også på ungdyr når de har rosenkam, ertekam osv. Men det så lovende ut for jeg så flest med hønepreg. Dvs med bitteliten kam, uten utpreget stjert og uten kinnlapper.

Det viste seg å være 9 haner blant miksene, dvs 10 haner til sammen. Jeg avlivet 7 en grytidlig morgen i januar, før de var helt våkne så det gikk stille og rolig for seg. Dette blir matauk. Å velge haner og å ta dem er alltid en vond beslutning og handling. Men for mange haner gir ikke god dyrevelferd. De sloss seg i mellom, stresser opp hele flokken og blir så konkurransedrevne og opphissede at de også skader hønene i hardhent håndtering.

Vi beholdt 3 haner som er flinke med hønene. De har i det siste rotert litt i rang, noe som gir litt uro, skraper i kam og kinnlapper – og noe såret selvtillit hos tapende part. Men det ser ut til å gå greit siden vi har så stor plass og de kan fordele seg uten å gå oppå hverandre. Etter at den største – som lå underst i rang lenge – klatret opp til en andre plass ser det ut til å roe seg og alle trives igjen. Blommehanen ser foreløpig ut til å ha en naturlig, rolig dominans.

Alle fikk navn
Det er vel ikke viktig, tenker kanskje noen. Men å gi dem navn betyr at man legger mer systematisk merke til de individuelle forskjellene. Jeg ser store fordeler i å vite hvem som er hvem for da vet jeg også mer om hvem som har hvilket lynne, hvem som kanskje hangler litt innimellom og hvem som evt har hatt en opplevelse eller skade som man senere bør ta hensyn til. Om noen begynner å ruge frem kyllinger vil jeg også da lettere kjenne igjen hvem som er gode foreldre og hvem som kanskje ikke bør få ruge. Og – ikke minst – det er morsomt for besøkende som også da gjerne ser mer forskjell. Med lohmann-fuglene våre har jeg slitt med å se forskjell og det har vist seg upraktisk flere ganger.

Det kommer eget innlegg med alle navn jeg kan komme på å ha hatt siden 2000.

Denne gangen har jeg jobbet mye med å få dem tamme og vennlige. Resultatet er også at de elsker besøk, mange spiser av hånda. Det er mulig å gi dem en liten klapp og å holde dem selv om de ikke elsker å bli løftet og prøver å smette unna først.

Frøkna som hoppet over på skuldra mi der heter «Sjefa».

Hønsehuset, -drivhuset og gården
I fjor gjorde vi også flere andre nye investeringer i hønsehuset. Vi bygget om og beriket innemiljøet deres, kjøpte inn matere med skjult mat så vi ikke forer mus, kjøpte museskremmere og nye feller og har gått over vegger og tak i drivhuset for å tette mot inntrengere igjen etter at det har kommet nye hull.

I vinter har det vært så mye tæle og vandring i jorda at til og med drivhuset som står inne ved veggen på tynt jordlag hevet seg. Vi slet med å få opp dører og luker og ved mye snøsmelting eller regn fikk vi overrenning og «flom» inne i drivhuset. Jeg ser at vi trenger å gjøre noen tiltak også på gulvet der i år.

I vinter fikk vi hente høy hos ei venninne som vi fikk lagt på gulvet i utearealet så hønene kunne bruke det det meste av tiden.

I år har jeg planer om å bygge ett til to nye uteareal til dem slik at jeg kan flytte dem rundt. De gamle hønene skrapte helt ned til svart jord i hønsegården. Jeg har brukt mye energi på å flytte inn gress og prøve å reetablere vegetasjon der, men det har blitt for sårbart til at jeg får inn nok til ny vekst. Hønene «knekker» det med en gang de får tilgang på hønsegården så jeg ser de trenger mer plass.

Flere fluer i en smekk
Jeg vil også bruke disse inngjerdingene til å stenge rådyr ute fra enkelte areal hvor jeg da kan avle f.eks. kål som er utsatt for rådyrbeiting (grønnkål og svartkål) og som kunne vært tatt inn langt ut over høsten hvis de ikke ble spist opp av disse vakre rønnerne. En slik samordning av hønseareal og dyrking skal kunne la seg løse hvis jeg bare passer på når jeg gjør hva og hvor.

Når jeg får flyttet hønene litt kan jeg konsentrere meg om å berike arealet inne i eksisterende kjøkkenhage med å plante inn og så urter, stauder, busker og gressarter som tåler hønene så de kan komme inn i en flott hønsegård tidsnok til tiden jeg må dekke med tak for å beskytte dem mot rovfugl i august.

Så gjenstår det å se hva jeg får til – både med form og lommebok.

Uansett har hønene det fint allerede, men jeg vil helst ha dem over på helt grønt gress snart. De gir jo oss det beste som finnes, så det skulle bare mangle.

3 tanker om “Ny giv i hønsehuset

  1. Det er artig med høner, men alltid en utfordring med hønsegård som er stor nok, ommøblering og at de skal ha det bra. Her har dem også navn og hønene har stort sett levd til de har trillet av pinnen selv. Noe matauk med haner har det blitt noen ganger og noen har flyttet andre steder. Høsten 22 ga jeg bort mine to siste høner til en gård. De ville gjerne ha noen som la egg. Heldigvis, for våren 23 kom det et massivt utbrudd av fugleinfluensa her og jeg var glad jeg slapp unna innestengte høner hele sommerhalvåret. Vi er på småbruket et par måneder om sommeren og der har vi ikke tildekket hønsegård. Hadde blitt en trasig sommer.

    1. Hei :-D.
      Uff, ja fugleinfluensaen har blitt en kjempeutfordring. En ting er jo sykdommen – som er ille i seg selv. Det andre er føre-var-påbudene :-(. Det er jo umulig å forutse når man plutselig blir pålagt å ha dem under tak. Jeg holdt på å gi opp hele hønsegreiene en stund, men så ble jeg trassig og tenkte jeg får bare fikse det.

      Fulgeinfluensaen er en av grunnene til at jeg bygger elementer og lager hønsegårdene slik at jeg kan legge over tett presenning hvis nødvendig. Det blir mye ekstraarbeid for presenningen må jo støttes opp, ellers går den i bakken når det blir regn. Og så må det vinkles så regnvann renner AV og ikke ned i hønsegården. Men det er heldigvis lov å ha dem ute hvis man får dekket taket, veggene er tett så vill fugl ikke kommer inn og jeg sørger for at regnvannet ikke renner ned til dem. Når jeg skal lage ekstra utegård blir dette med i betraktningen sånn at noe areal må kunne «taklegges». Får jeg til gjennomsiktig plast i taket, gror det jo godt under også. Ved påbud om tak blir det også påbud om å vanne med kranvann, så må jo strekke slange uansett.

      Men – sukk – det er arbeid inntil systemet står klart.

      Jeg har så lyst på kalkuner, men det blir jo da et problem for jeg vil egentlig ha dem ute på beitet og det kan jeg jo ikke akkurat legge tak på. Og jeg har ikke lyst til å få «innekalkuner». JEg er imidlertid der også i en slags planleggingsboks. You know… til den der tippepremien vi alle venter på kommer…

      1. Tippegevinst til gårdsinvesteringer hadde vært fint. I byen har vi tildekket hønsegård, men på småbruket har de gått løse og sover i trærne om natta. Vi kjøpte hønsegård på 3 x 8 meter, men den har endt opp som kålgård dekket med duk sydd av gardiner fra IKEA. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.