Nå rusker det godt i husveggene og snøfokk bygger seg opp i fonner på de merkeligste steder. Men i morges var det helt nydelig vær.
Jeg begynte dagen med å slippe hestene på «beite» ved å åpne et område som har vært stengt siden tidlig i høst. Det er passe godt med snø. De er ikke mer enn at de synes det er gøy å løpe og leke, men nok til at de blir litt slitne.
De går løs på ugressområdene ved å grave seg ned og gjør nytte ved å fjerne biologisk masse og åpne opp for arter som trenger mer lys for å gro. Den omdannede massen «bærer» de pent hjem og legger fra seg der jeg får tak i den med trillebår. Så trilles den til kjøkkenhagen.
De skal ikke gå der så ofte. Bare passe ofte. Så de ikke sliter for mye på den hvilende vegetasjonen som SKAL være der. Og så passe ofte til at det er like spennende og nytt med visse mellomrom.
Vilje har sett ut som det har vært så kjeeeedelig i det siste! Men alt blir glemt øyeblikkelig når matmor har retning mot grinda.
Hele verden blir annerledes når man ser den fra en litt annen vinkel.
Det er kos se et fornøyd fjes.
Haren hadde funnet kjøkkenhagen i natt. Den hadde ikke våget seg på kålen enda, men jeg høstet en god del og sikret meg godt med mat til hønene for sikkerhets skyld. Så ble det ny opphenging inne og «ute». Kål hengt opp i taket slik ble veldig populært.
Regner med at hestene også liker litt variasjon. Kjekt med landskapspleiende gjødselprodusenter også.
De to jentene legger fra seg rene gullet :-D.