Etter å ha høstet hvitløk og ryddet i og flyttet luftløk på høsten fikk jeg masse til overs. Dette la jeg tett i tett i store potter under godt med jord. Pottene fordelte jeg slik:
– noen ble satt i det kalde drivhuset under et lokk så hønene ikke skulle spise det
– noen ble satt i kjelleren, kjølig og mørkt
– en ble satt på kontoret så den kunne komme med spirer med en gang.
Den jeg har hatt stående varmt og lyst har nå masse deilig grønt som jeg har i maten som oppklippet løkgress. Jeg høster ikke løken nedi potta. Om de klarer seg kan de heller plantes ut igjen til våren. Jeg flyttet potten ned på kjøkkenet i dag hvor det er litt lettere å ta av det hver gang jeg vil ha.
Så sjekket jeg dem i drivhuset og der hadde det vært mus. De hadde ikke gjort noe skade, bare romstert rundt litt. Men jeg fjernet likegodt alle pottene så det ikke sto mer fristelser der. Noen potter satte jeg ute, en satte satte jeg på kontoret så den kan spire istedet. En satte jeg i kjelleren sammen med de som står der.
Etter som jeg høster «ferdig» de som står varmt, kan jeg bare hente ny for nå står de nesten i kø. Og så lenge jeg holder flere kalde/kjølige så går de ikke ordentlig igang før jeg begynner å flyte dem innover i varmen.
Dette er «farvel» til å kjøpe purreløk eller vårløk til maten. Nå har jeg nok grønt selv! Og enda bedre – jeg vet hvor løken kommer fra og at den IKKE har blitt sprøytet eller behandlet med noe mystisk.
Det skal jeg jammen prøve meg på til høsten. Veldig kjekt å ha hjemmedyrket hele vinteren.
Det er en flott måte å få brukt det som blir «til over» av hvitløksfedd og luftløk. Det er jo en grense for hvor mye vi får brukt, men jeg sliter litt med at det ikke er grense for hvor mye jeg har lyst til å dyrke… panneklask.
Kjenner igjen det der ja. 🙂