Klubb, raspeball, raspekake, komle, kompe, potetball. Kjært barn har som alle vet mange navn. Her i Trøndelag kaller de det klubb. Jeg vokste opp i Tønsberg, men med en fot på Vestlandet. Der kalte de det potetball eller bare ball.
Det var ett av de ordene de elsket å prøve å få oss Vestfoldingene til å si. Baill, baill, bare baill.. potetbaill… Jeg klarer det fremdeles ikke. (For å ikke snakke om blaindabaill… jaiks. Tungekrøll. Men nå må jeg ikke prate meg helt bort…)
Siden jeg bor i Trøndelag kan jeg jo likegodt holde meg til å kalle potetball for klubb. Det klarer jeg i hvertfall å si.
Klubb lages av potet, mel og litt salt som man koker i vann som baller. Noen har flesk i midten. Vi har det ved siden av. Mens vi har en svor i vannet mens det koker.
Vi bruker mosede kokte poteter (håndmost) og rå poteter. Mengde av det ene og det andre er litt varierende. Ofte brukes restene av kokte poteter fra dagen før. Potettypen veksler også og gir litt forskjellig smak fra gang til gang.
Svigermor lærte oss sin måte å gjøre det på. Tidligere håndraspet vi de rå potetene, men jeg synes i hvertfall at det er svært tungt. Så vi fikk oss en stavmikser med foodprosessor som er godt egnet i stedet. Først raspes det og så brukes stavmikseren.
Det kokte og det rå blandes godt.
Så har vi i byggmel, salt og litt hvetemel til det får en passe fast konsistens. Vi lager ikke deigen så fast, så klubben blir av varierende form. Fasthet veksler også fra distrikt til distrikt. Og med smak og behag.
Klubben legges i kokende vann med stor skje.
Vi serverer med duppe, sirup, bacon og saltflesk.
Jeg foretrekker bacon. Mens Robert foretrekker hjemmesaltet flesk: god ribbe som har ligget i saltlake i ca tre dager. Vi lager gjerne en god del av dette flere ganger i året og fryser ned i passe stykker. (Vi har som mål å prøve å røyke etterhvert. Så blir det hjemmelaget bacon også. )
Duppen blir litt forskjellig i tykkelse for hver gang. Den lages av litt melk og hvetemel (jevning) og så brunost. Dette kokes til det er passe tykt og godt.
Tidligere spiste vi klubb uten duppe. Men etter at vi fikk servert det med duppe en gang, var vi solgt. Takk, Heidi!
Da jeg var liten, syntes jeg potetball/klubb var mystisk mat. Klissete og rart i konsistensen. Men nå? Nå er det en absolutt favoritt!
Mmmmmm!!!
—
Vi lager gjerne veldig mye når vi først er i gang. Så fryser vi ned klubben i porsjoner, liggende i den tykke sausen som fort blir når vi lager dem så bløte som vi gjør. Når vi tar porsjonene opp igjen, sper vi med vann og koker det opp til det blir gjennomvarmt. Vi steker alltid flesk og bacon på nytt. Men duppe hender det vi har nedfrosset og bare varmer opp.
Dette er ypperlig mat å ta opp fra fryseren når man har dager man ikke orker å stå og lage masse kompliserte greier. Vips er det på nytt en dag med..
Mmmmmmmm!!!