Så kom plutselig første trekkfuglen – Svarttrosten!

Så kom også våren plutselig. Den kom flaksende på svarttrostvinger. Årets første trekkfugl er på plass. Det er en hunn.

Vårens ankomst er like fantastisk hvert år. Like fort som snøen synker og gjerdene stikker opp igjen, dukker de tidligste plantene opp fra bakken der snøen forsvinner først.

Rabarbraen er i knopp!

Og selvfølgelig har skvallerkålen kommet igang. Det er bare en ting å gjøre – tenke mat og ikke ugress.  Du skal ikke søke langt og lenge på nett før du finner oppskrifter med skvallerkål.

—
Så da er det bare å begynne på vårdagboken. Her ser dere den tidligere statistikken. Vanskelig å lese? Den finnes også på bloggens facebookside (lenken skal gå direkte til statistikken).

Jeg skal lage et eget Vårtegn-innlegg som får en knapp i margen, som vanlig. Og så begynner jeg herved å følge våren i hagen. Tenk da dere! Snart er det barmark og blomster og spove og gjøk. Jeg får faktisk tårer i øynene av tanken.

Er dere inne i vår allerede der dere bor eller venter dere like fulle av lengsel som meg? Husker dere at dere kan registrere vårtegnene på Når kommer våren?

—
Husk at vinteren ikke er over
Det er bare dager siden jeg advarte om at snøen er så dyp at rådyr og annet vilt sliter. Og – det gjør de fremdeles der snøen ligger, så dette er ikke noe avlysning av vinteren her i Selbu. Like inne i skogen her er det områder hvor man kan synke ned til langt opp på låret.

I hagen og på jorder og beiter ligger også snøen tykt enda. De få bare flekkene lurer oss litt (men godt 😉 ).

Foran oss ligger påskeferie og det er meldt mer frost og snø. Så ta hensyn til viltet også i ukene fremover og nyt både vinter og vår :-).

De fine rådyrene våre er ikke her så ofte nå, men de er her. Disse bildene ble tatt for bare et par dager siden.

Bukken vår har fått seg en skrape på siden, ser jeg. Men jeg så ikke blod og den virker i god form. Så det er nok ikke noe som er skummelt for den. Den var litt mer sky for de andre rådyrene, så kanskje den har slost littegrann?

—
For et par kvelder siden begynte kattugla å tute som bare det.  Jeg går ut i mørket og lytter på dette vårtegnet også. Hører dere uglene?

—
Det fiffige er at sidensvansen også fremdeles er her. Det er en tid der vi liksom ligger mellom årstider. Eller – kanskje de har tenkt å bli i år?