av Søndag 21 og mandag 22 var jeg på kurs og sjelden har jeg lært så mye på så kort tid om noe som er så midt i blinken. Dette blogginnlegget gir et lite – bittelite – inntrykk fra de to dagene (men advarsel: det ble langt likevel).
Kurset var holdt av Stephen Barstow – KVANN og Jen McConachie – Earth Mentor Me og hadde tittelen Skoghage og permagrønnsaker. Det handlet om flerårige matplanter, natur, kultur, økosystem, design og mangfold. Om forholdet mellom planter, dyr og mennesker, om jord, næring, himmeleretninger, vann, klimatiske faktorer og mye mer.
Den første dagen var vi i Stephen Barstows skogshage i Malvik hvor vi fikk høre om allverdens spennende matplanter som står i hans hage og hvordan de kan brukes i mat.
Når jeg sier allverdens spennende matplanter, så mener jeg nettopp det. Stephen Barstow har skrevet boken Around the World in 80 plants. I sin hage i Malvik har han gjennom årene hatt flere tusen forskjellige matplanter fra alle verdenshjørner. Han gikk gjennom noen av sine favoritter med oss. Vi fikk smake, høre litt om bruksområder og plantenes latinske og ofte opprinnelige lokale navn. Og selvfølgelig de norske hvis de hadde det. Jeg gikk fort surr, men så var det slettes ikke meningen å huske alt heller. Her var det bare å nyte og la seg inspirere. En rundtur i Stephens hage tar ikke en dag eller to.
Stephen fortalte levende historier og delte brokker av tradisjon fra nord til sør og øst til vest. Alt i et strålende vårtrøndervær. Vi fikk lære mye om tradisjoner hvor man jobber med og ikke mot naturen. Hans kunnskap og interesse er enorm og hans samling er unik i verdenssammenheng.
Beredskap og vårknipa
Flerårige matplanter har en rekke viktige egenskaper. De krever mindre energi å produsere enn ettårige planter; mindre jordbearbeiding, vanning og gjødsel og det gjør dem også mer klimavennlige. De er sunne og næringsrike. Mange av dem kommer dessuten på våren og fyller dermed behovet i den tiden man gjerne kaller «vårknipa». Altså før annen avling er klar. Tenk bare på rabarbraen som mer eller mindre kommer opp av snøen og gir mat opptil flere måneder før eventuelle sådde gulrøtter eller satte poteter kommer i hagen din. Veldig mange av de andre flerårige matplantene har slike tidlige sykluser. Hagen i Malvik var allerede frodig og blant matgrønnsakene fant vi blant annet flere typer løvetann.
Et mangfold av planter – både flerårige og ettårige – gir en mer robust matforsyning hele året. Man får dekket flere næringsbehov og om noe skjer så noen arter får seg en smell, så har man andre som gjerne klarer seg og fremdeles gir mat.
Vi lærte om alt fra små triks som å sette en bøtte på hodet over en plante for å få mildere smak på den på våren til tips om vinterdyrking i kjelleren (ja, man kan høste mat midt på vinteren på den måten) og kuldebehandling av frø som trenger kulde før de i det hele tatt begynner å spire. Det var godt med slike tips, for den typen frø sliter jeg veldig med å få til. Bare det enkle tipset om å la det stå i 2-3 år før man konkluderer at det ikke gikk, siden noen frø virkelig kan være trege til å starte… Jeg regner med at jeg har gått glipp av en del muligheter der, for jeg har gitt opp sånn typ midt på sommeren engang.
Til lunsj fikk vi servert salat med ,minst 100 forskjellige ingredienser sanket på morgenen av Stephen og tilberedt av hans fantastiske samboer. Det var nydelig mat!
Ta vare på arter og dele
Dag 2 tilbragte vi først i løkhagen i Ringve Botaniske Hage. Dette er en relativt nyetablert del av den botaniske hagen og huser godt over 300 forskjellige løkplanter sanket fra store deler av verden. Det blir offisiell åpning av hagen i sommer (august tror jeg), så følg, med følg med! Det blir sikkert annonsert på Ringve og Kvann sine sider.
En viktig rolle for både Stephens hage, løkhagen på Ringve og Kvanns verdenshage som vi besøkte senere på dagen, er å ta vare på så mange sorter som mulig. Igjen gir dette en robusthet hvor man sikrer størst mulig sannsynlighet for å ha sorter som tåler f.eks. klimaendringer i fremtiden. De jobber med å holde plantene i sin opprinnelige form, så de ikke krysser seg. Vi lærte at det derfor er viktig å følge med på blomstring og frøsetting ved å knipe av før eventuelle krysninger får spre seg. Det spiller kanskje ikke noen rolle med krysninger i egen hage, men i jobbing med genetiske varianter er det noe annet.
De ekte plantene deles sånn at man får flest mulig til å ta vare på artene. De deles med frø når man har kontroll på at det ikke er krysninger eller ved rotdeling. Og det er veldig viktig at dette gjøres uten at man ødelegger den opprinnelige beholdningen man har (selvfølgelig har man derfor ikke lov å ta med seg noe fra hagene selv). I den anledning pratet vi litt om en av truslene mot arter, slik som ramsløken: populæritet. At så mange har fått øynene opp for ramsløk, har gjort at enkelte bestander faktisk nesten er ødelagt fordi så mange graver opp, plukker og forstyrrer i lokalitetene.
En viktig jobb i bevaring av arter er at de samler inn samme art fra mange steder. Det er to spennende aspekt ved dette. Historiene og tradisjonene skiller seg og er en del av kulturen. Og de forskjellige bestandene kan ha litt forskjellige genetikk. De veldig nordlige kan være litt forskjellig fra de sørlige eller de som står i tørt innland kan være litt forskjellig fra de på kysten.
Så spennende!
Verdenshage
Etter Ringve gikk ferden til Væres Venners Felleshage og Kvanns verdenshage, en hage i Schübelers nettverk der vi fikk gå «kloden rundt» og fikk høre enda mer om forskjellige arter. Vi fikk høre om hvordan mange folkeslag i tusener av år har jobbet for en permanent og bærekraftig natur – med mat i naturen og ikke «bare» på jorder og i bed slik vi nå er vant til å tenke matproduksjon. Stephen fortalte litt om hvordan man ved å «fryse» en tilstand ikke nødvendigvis bevarer den. Et eksempel her var hvordan man i Amerika erfarte at mange matplanter i nasjonalparkene begynte å minke nettopp fordi de ikke lenger ble høstet på tradisjonelt vis slik urbefolkningen hadde gjort før fredningen.
Vi hadde vandring og så på hvordan felleshagen var delt opp i parseller, begynnende skogshage med forskjellige frukt og nøttetrær, andre nyttetrær som gir, busker og permagrønnsaker iblandet dyrking av ettårige matplanter.
Underveis fikk vi også pratet om hvordan man også kan tenke om «ugress». Det handler ikke så mye om at de er uønsket i seg selv som at det er noen planter som er veldig flinke til å fylle rom og utkonkurrere andre. Vi hørte litt om deres erfaringer og metoder for å skape rom til mangfold ved å holde noe tilbake og hjelpe annet frem med f.eks. grøfter, forskjellige jordsmonn, noen økter luking, plante konkurrenter, bruke årstider og skygge, varmemagasinering og annet.
Innenfor permakultur og skoghage tankegangen skal man ha plass til og omsorg for alle, fra brennesle til f.eks. slike grådige tasser som mine rådyr. Man gjør noen tiltak om noen blir FOR rå, men det er stort sett beskyttende tiltak og man jobber i hovedsak for robusthet og balanse.
Det vi lærte fikk meg også til å tenke på egen hage. Og hva er perfekt? Rette pene rader uten annet enn en art eller et herlig mangfold? Under har jeg plukket et lite knippe lenker fra egen blogg med tanker om dette. Og sjekk oversikten over fugler i hagen vår her i Selbu. En hage hvor mange trives, i kombinasjon med heldig beliggenhet, gir også slikt manfold.
Rydder og beskjærer i hagen… med rådyr
Høns og jorddekke i kjøkkenhagen
Perfeksjon?
Fugler på gården
Til slutt på dag 2 fikk vi høre om skogshagedesign av Jen McConachie. Hun holdt et foredrag mens vi også snakket sammen og delte tanker. Vi fikk lekt oss litt med å foreslå løsninger på et kommende prosjekt. Der gikk vi gjennom MOGREDEV: mål, observasjon, grenser, ressurser, evaluering, design, etablering, vedlikehold. En spesielt nyttig øvelse for meg , kjente jeg. Tanker jeg allerede har, men som har vært vage og vanskelige å ta tak i. Nå fikk jeg et system å sette det i og kjente jeg falt enda litt mer på plass (jeg er lei for det, men da var jeg så sliten at jeg ikke tok bilder lenger, men sjekk lenker lenger nede for mer lesing).
Kunnskap og tanker tatt med hjem
Mine konklusjoner etter kurset er at jeg har lyst til å samhandle med og lære mye mer av andre. I dag sier helsa at jeg nok ikke kommer til å klare så mye av akkurat dette hvis jeg i tillegg faktisk skal få fingrene i jorden. I tre dager nå har jeg vært helt slått ut og har ikke fått gjort noe nyttig i hagen enda jeg mentalt hopper av iver. Men litt mer hagesamhandling enn til nå, må være mulig. Det er f.eks. absolutt mulig å bidra på dugnader hvis noen skal ha det, slik som på Være.
Og så har jeg sett at jeg faktisk har kommet veldig godt i gang. Jeg har allerede delvis en skogshage og driver delvis etter de prinsippene vi lærte om. At jeg gjør litt både og (noe mangfold og noe enfold – humre) er helt ok og noe andre også gjør. Jeg har nå fått et bedre grep om målet mitt. Observert har jeg allerede gjort i mange år og det har jeg hele tiden kjent at er veldig nyttig.
Det vil ikke si at jeg kommer til å gå videre med en perfekt plan, mye vil sikkert måtte gjøres om igjen. Men jeg vet mer om hva som kommer til å være nyttig. Som hvilke planter, dyr og andre ressurser jeg har, hvilke jeg vil ha, hvordan jeg kan få det bedre for dem og hvor de kan ledes litt. Og jeg kjenner meg nå mer sikker på hvordan jeg kan vurdere mine grenser og ressurser fremover. Mine hovedutfordringer er nok helse og økonomi, men jeg har en god ressurs og det er at jeg føler jeg har tid en god stund til.
Til slutt har jeg to veldig klare mål: jeg ønsker minst mulig vedlikehold etter et visst antall år. Når jeg blir gammel, vil jeg bare nyte en mathage som lever sitt eget balanserte liv. Og jeg vil overlate den videre til de som kommer etter meg i en tilstand som er overkommelig for dem.
Lyst til å lese mer?
Her har du lenker til:
KVANN – Kunnskap og Vern Av Nytteplanter i Norge / Norwegian Seed Savers
Jen McConachie – Earth Mentor Me
Edimentals (blog): Stephen Barstow og hans spiselige hage.
Væres Venner Felleshage
Ringve Botaniske Hage
Norsk permakulturforening
Schübelers hager
PS – på begynnelsen av kurset ble det avklart at alle syntes det var greit å bruke bilder fra kurset, med bilder av deltagere, på nett.