av I år har jeg vært så heldig å kunne gå gode skogsturer. Og man skal ikke langt før det er mye å oppleve.
Hvem tror du har vært på ferde her? Det er en gammel maurtue som nok møtte sitt endelik for lenge siden. Sannsynligvis er det en grønnspett som har fikset den biffen.
For noen få dager siden hadde vi en ung grønnspett i hagen. Og den fant også insekter. Når den blir voksen vil den bli renere grønn på kroppen og beholde et rødt, fint hode.
Har du vært på soppskog enda? Vi er skikkelig trege og rotet oss ut først i dag. Det var tydelig at det hadde vært andre sopp-elskere ute og gått. Noe var plukket. Mye var allerede tatt av sau. Likevel fant vi masse. Det er et fantastisk soppår mange steder i år. Og elendig andre steder. Vi er nok i den heldige enden av den skalaen.
Da vi kom opp mot soppskogen begynte en fjellvåk å skrike. Det er en herlig lyd. De varsler at vi kommer på lang avstand.
På stien lå en spennende bæsj. Her var det stort sett kun blåbær. Så mye at blåfargen hadde rent ut og farget stien. Jeg er ikke god nok til å tolke skit, men synes den er spennende. Det har vært bjørn i området. Mon tro…? Vel, om det var bjørnen som slo og herjet, så er den i hvertfall borte nå.
Innimellom trærne sto steinsopp i alle aldre. Denne unge fantastiske fikk bli med hjem.
Mens denne edle gamle årgangen fikk lov å bli igjen. Dette er ikke matsopp. Den så ut som om den kommuniserte med maursamfunnet ved siden av. Nikket sindig og alvorsamt. Kanskje den advarte dem mot grønnspett?
Vel ute av skogen igjen så vi en hauk som jaktet uten å lykkes. Den satte seg på en gren og pustet på. Irritert i blikket. Jeg prøvde å ikke lage mentale spor rett opp i hønsegården til oss. Vi får håpe den holder seg unna.
Her hjemme kryr det av småfugl for tiden. I dag har jeg blant annet sett munk, jernspurv, bokfink, flere av trosteartene, sangere, rødstruper og de vanlige meisene. Ja og så skjærefamilien vår da.
Rødstrupene gjør nesten mest av seg akkurat nå.
Sensommer.
Vakreste sensommeren.
En tid for absolutt alle sansene.