19. mars 2024
Hage / Mat / Natur

Svinn i kjøkkenhagen?

Jeg har blitt spurt om vi klarer å spise alt jeg dyrker. Svaret på det er ganske enkelt nei. Men jeg lar meg ikke stresse av det. Det er en grunn til at naturen er bygget opp som den er og det er ikke HER – i det grønne, levende – at «overflod» er en uting.

Men hvorfor spiser vi ikke alt?
Først og fremst er det fremdeles vanskelig å vurdere hvor mye vi trenger og hva vi kommer til å like. Jeg er jo amatør og noen ganger undervurderer jeg hvor mye bedre det som kommer i åkeren er enn det i butikk – og at det går MER av det. Andre ganger overvurderer jeg hvor glad vi egentlig er i en grønnsak eller hvor flinke vi er til å få inn nye rutiner. Dessuten driver jeg jo å prøver ting vi aldri har smakt.

En annen faktor er at jeg sår mer enn jeg tror vi trenger fordi jeg tenker at alt ikke lykkes. Spireprosenten kan være uforutsigbar. Værforhold kan gjøre at planter går i stokk/blomstrer eller andre dårlige forhold gjør at plantene blir mye mindre enn de skal. Men så plutselig kanskje nesten alt lykkes og blir så riktbærende at det blir litt overveldende.

Jeg prøver meg også med litt mengdeproduksjon for i tilfelle jeg får til å begynne å selge litt. Klarer jeg å få det til i det hele tatt? Det er ikke sånt jeg klarer å si på forhånd uten å prøve meg frem.

Når dette toppes med at jeg kan få uforutsigbare nedeperioder med sykdom innimellom – kanskje akkurat i de viktige ukene når noe er høstingsklart – så vil det bli ting som ikke kommer i hus.

Men det er ikke svinn! Tvert i mot! Og det er det mange grunner til.

Gi bort, bytte og etterhvert kanskje selge
Det er alltid mulig å gi bort noe som er i overflod. Det er hyggelig å sende med folk avleggere eller noe til maten når man har besøk i hagen, for eksempel hvitløk, luftløk eller gulrot og bær i ivrige barne-never. I et par år nå har ei venninne kommet og høstet litt rabarbra til sykehjemmet. Bærbusker man selv ikke høster fra vil kanskje en nabo høste fra. Det er mange muligheter og kan gjøre hagen til en trivelig sosial arena og ikke bare dyrkeplass.

En annen morsom måte å dele på er ved å bytte. Jeg har i år gledet meg masse med flere stauder som jeg byttet til meg i forsommer.

Det tredje alternativet er etterhvert å selge. Dette har ikke vært enkelt å komme i gang med på grunna v helsa, men det er absolutt noe jeg har lyst til. Vi har fått en lokal REKOring, så jeg må «bare» få registrert meg og legge en plan. Bare bare er jo aldri bare bare, men kanskje jeg får til noe en dag. Det fine med REKOringen er at man får en arena også for småskala-produksjon.

Husdyra skal også ha
En god del av overskuddet og ikke minst restene når vi lager mat går til hønene som alltid er klare til å ha fest, sommer som vinter. Det har hele tiden vært en drøm å ha en overflod av grønt å gi dem. Nesten «krydre egga» om man kan si det sånn, selv om det vel ikke går over i dem akkurat. Jeg bruker hønene også til å plukke vekk utøy av grønnmasse som jeg skal ha i bedene som dekke.

Noe gir jeg dem helt og annet kverner jeg.

Jeg skulle gjerne gitt mer til hestene, men siden en av dem har fått en metabolsk sykdom er vi restriktive på det. Husk at menneskemat ikke trenger være så bra for dyrene våre og ting som vi er vant til å tenke på som sunne slik som gulrot og epler kan være farlige for dyr med underliggende sykdom.

For friske dyr finnes det mange flere muligheter til å gi rester fra kjøkkenhagen, men tenk på hva du gir bort. Snakk alltid med dyreeieren som kjenner sine dyr og du må ha kunnskap om plantene. Visste du for eksempel at kirsebær og plommer er potensielt dødelig?

Insekter
Blomstrende grønnsaker er populære hos insekter, akkurat som andre blomster. Nå som mange pollinerende insekter trues av utrydding, kan man vel egentlig vanskelig tenke seg noe bedre enn at en viss prosent av grønnsakene blomstrer istedenfor å bli bare menneskemat?

Man burde vel egentlig la det stå igjen en viss prosent av grønnsakene til de blomstrer. For biene, humlene og de andre insektene sin skyld.

Jordfornying … og forbedring!
I «verste» fall – som egentlig er toppers fra naturens side – går mer av grønnsakene rett tilbake til jorda som da blir rikere og rikere på næring, struktur og ikke minst meitemark og andre som bidrar til nedbrytning.

Det som spises og skites og dør og råtner gir næring til nye vekster.

Jeg bruker grønnsaksrester i bokashi og også direkte i jorda når jeg forbereder bed til neste såing og planting. Jeg graver ned sammen med hestemøkk og gress og løv eller jeg legger oppå som dekke. Større biter klipper jeg litt opp. Mengden meitemark som kommer og jobber i slike bed er rent eventyrlig.

Jeg ser at jorda jeg begynte med, som var direkte fra et beite, blir rikere og rikere for hvert år jeg gjør det slik. Det er stor forskjell også på grønnsakene fra år til år, siden de får mer næring fra jorda i tillegg til det jeg gjødsler.

Dette er ikke svinn. Det er vinn vinn og atter vinn.

2 tanker om “Svinn i kjøkkenhagen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.