Når høsten kommer faller jeg på en måte på plass. Jeg ville gjerne hatt god temperatur for denne kroppens skyld. Men litt rufsevær, mørke kvelder hvor jeg tusler over beitet for å lukke grinder til natten, solsikker som rasler i vinden, frodighet som visner og gress som gulner. Det er så godt.
Og endelig har jeg fått til stauder som blomstrer på høsten. Som denne Sweet Summer Ocean, en høstfloks. Det er bare noen få foreløpig. Jeg satte dem i fjor og jeg håper de vil trives. Det ser foreløpig slik ut, men jeg har misset på å fjerne en humle som driver å bygger den inn i bladverk. Jeg har lest litt i dag og må huske å gjødsle dem til våren, passe på at de ikke konkurreres bort og stelle litt med dem.
Det spørs om jeg må prøve å fjerne resten av humla. Men den er også så vakker, der den kler inn en gammel symaskinfot og en kjøkkenbenk. Det ser rufsete ut, men jeg liker det.
Hvis jeg flytter den blir det ned i kjøkkenhagen. Og i verste fall kan jo singeren få bli med ned. Men høstfloksen får få bli igjen oppe i staudebedet.
Floks er fint! Det er humle også. Jeg ønsker med humlestaur en gang. 🙂
God ide!! Det er stilig med humlestaur :-D. Det er vel det jeg burde ordne hvis jeg skal flytte den. Det jeg har flyttet tidligere står og klatrer på flettegjerdet mitt og da kommer den ikke så langt i været.
Jeg har drømt om å sette det i tilknytning til hønsegården, men har blitt litt usikker på hvor effektive de nye hønene kommer til å holde det nede.
Har du noen du kan få deg en avlegger av? Jeg vet ikke hvordan det er å sende en liten rot, men om det går fint så send meg gjerne full kontaktinfo på kviolsen@online.no så kan jeg prøve å sende deg til neste år?
Jeg har ikke sett noen hunnplanter her oppe. De jeg har fått avleggere av så langt viser seg å være hannplanter. Ingen får de fine konglene. Jeg sender deg en epost.
Jeg har sendt deg epost tilbake, Camilla :-).
Så hyggelig å lese. Hver eneste sommer gruer jeg til høsten, pga helsa. Men så kommer den, og så oppdager jeg at med høsten kommer også mere ro i kroppen. Så jeg har bestemt meg for å glede meg over varme kvelder, inne…. Nydelige farger vil dukke opp ute. Og jammen blir det mer tid til refleksjon og rolig glede. Koselig å kikke innom her, Kari! Klem! ❤️❤️
Akkurat sånn er det. Kroppen blir ikke så blid når høsten kommer, men så er det likevel en deilig og sinnsrolig tid. Forstå det den som vil. Men det har kanskje noe med at man etterhvert venner seg til at kroppen lever sitt eget liv. Og kan man ikke gjøre noe med det så får man bare kose seg uten at den er med på moroa. Så kan den bare ha det så godt, tullete kroppen.
(Humre – det er seint på kvelden og jeg fjaser vel litt. Men med litt alvor i det også).
Det er kjempekos å se deg innom bloggen, Vigdis ❤️. Takk for koselig kommentar. Stor klem tilbake!