Inne lå isrosene tykt på vinduene. Hønene sprang ut da jeg åpnet. Noen snudde allerede på trappa. Noen prøvde å holde ut en stund mot «bedre viten»
Og noen sa at nok var nok. Eller egentlig mer enn kaldt nok. Best å vente innendørs til isrosene smeltet vekk fra vinduene og vitnet om at det atter en gang var sol sol sol i hønsegården.
