Stikkordarkiv: Fugl

Hage

Fotografering av hagefuglene

24. november 2015 Kari_V_Olsen 5 kommentarer

Det hender jeg får fine bilder av disse fuglene våre, men det er sannelig ikke alltid like lett. Bak hvert fine bilder ligger det titall dårlige. Om ikke enda mer.

Her er noen av utfordringene 🙂

FUGLEN ER FLØYET
Noen dager blir det flest bilder av typen til venstre. Men heldigvis blir det noen få av dem til høyre også.

Enda vanligere er det imidlertid med de som nesten har fløyet. Eller som hoppet ned på grenen under akkurat da jeg knipset.

—
–
AUTOFOKUS
Autofokus er fint å ha når ting beveger seg fort og jeg napper frem kameraet for å knipse. Men så har også autofokusen det med å finne noe helt annet enn motivet. Ikke alltid HELT ødeleggende selv om fuglen ikke har kommet i fokus. Bildet KAN kanskje brukes i lite format.

Andre ganger er det ganske enkelt laaangt fra fokus. Men bildet kan i hvertfall brukes til id siden det er tydelig at det er en dompap bak der.

Hehe – greina som stjal oppmerksomheten gir meg til og med finger’n.

Men så kommer de HELT ødeleggende autofokusbloppene. Ser du flekken midt på? Det er en hønsehauk. Jeg hadde den på kornet, men akkurat da jeg knipset mistet jeg «holdet» på fokusknappet et øyeblikk og dermed hentet kameraet grenene istedet. Eeeergh!!

—
–
VIL IKKE SAMARBEIDE
Nå er det ingen av de der ute som er til bare for å glede meg. Og posering er ikke det de har høyest på prioriteringslisten, for å si det slik. Det hender jeg sitter mest med fingeren klar og venter på at de skal komme frem fra grenene… og venter…og venter

Slik holder ekornet på også… Kjempefrustrerende.

Men heldigvis kommer de som oftest frem.
Og hva skjer gjerne da? Jo – linselus!! 😀

—
–
GJENSKINN
Siden jeg ofte fotograferer gjennom vinduet, er det flere andre faktorer som ødelegger. Som f.eks. gjenskinn. Noe kan justeres bort, men ikke når det er så ille som her. Jaja, men skjæra er da vel søt lell..

—
–

FEIL INNSTILLING
Og så kommer det mest irriterende… At alt annet stemmer, men så har jeg vært borti knappene og har helt feil innstilling på kameraet. Rent slurv! Og istedetfor et morsomt bilde av en liten diskusjon i snøen får jeg noe rart akvarellaktige greier..

–
—

UROLIG KAMERA/SKJELVENDE HÅND og DÅRLIG LYS
Det er ikke alltid til å unngå. Men åååå så fint det ville blitt om det var klart!

—
–
VIL IKKE
Noen ganger finner jeg slike flotte rom med nydelig lys og sitter og venter og venter på at noen skal gå dit… Mens de står rundt i skyggen og ser ut til å vite alt om hva jeg venter på. Når jeg gir opp og legger vekk kamera – eller når lyset er borte. Gjett hvor de står hen da!

—
–
KOMBO
Og så er det de der fine glimtene av at ALT går galt innimellom. Ute av fokus, urolig hånd, mørkt, gjenskinn og hodet i sila..

—
MEN – om alle bilder ble flotte, hadde det virkelig ikke vært like morsomt å fotografere! Slike bilder gjør meg også glad.

Men så er jeg lett å glede også, da 😉

Hage

Trekryperen liker også litt servering

18. november 2015 Kari_V_Olsen Legg igjen en kommentar

Har du den lille trekryperen i hagen? Det har vi. Og det er en av mine små favoritter. Så nydelig der den fyker rundt opp og ned og rundt og rundt på stammene med sin kritthvite mage og spraglete rygg.

Den er veldig glad i litt spesialbehandling. Her fyker den rundt mellom de «større» fuglene og holder seg litt for seg selv. Sammen med – men ikke helt likevel. For de er litt skumle de store, når man bare er 12,5-14 cm stor selv.

Den kan nok snike seg bortpå foringsstasjonene hvis den er alene, men det er jo nesten alltid opptatt der! Nesten hvertfall…

Så hver gang jeg koker fett til de andre, tar jeg til sides litt. Og så tar jeg nøtter og frø og kjører i hurtigmikseren og blander i fettet. Dette smører jeg overalt hvor jeg kommer til på trestammene. Gjerne litt opp ned også, for der er det nesten bare trekryperen som synes det er helt greit å spise. Det er ikke store fettlaget som skal til. Og jeg presser inn i bark og kriker og kroker. For den kommer til på de fleste plasser med det lange tynne nebbet sitt. Og det gjør ikke alle de andre. Så da varer maten til trekryperen en stund.

Og – bare så dere vet det. Epler er også populært! Se alle nålestikkene :-).

Det hender den er nedpå bakken og nappet til seg litt av det de andre har sølt. Men den liker ikke å være der så lenge av gangen. Og jeg smører alltid godt i høyden, så ikke den blir oppslukt av mat i kattehøyde.

Hage

Så kom sidensvansen fra nord

26. oktober 2015 Kari_V_Olsen 2 kommentarer

De fleste trekkfugler har dratt. Men noen trekkfugler kommer. Svartsurbæra (og jeg) har gått og ventet på noen helt spesielle fugler. Og i dag dukket de plutselig opp og hadde fest på svartsurbæra i hagen. Jeg tipper det var 40-50 stykker her. Så nydelige som alltid og med den herligste lyd. Sidensvansen!

Du kan lese litt om den og høre lyden på forskning.no

Hage

Første fugleforingsdag

24. oktober 2015 Kari_V_Olsen 5 kommentarer

I dag dukket det opp så mange forskjellige fugler på fugleforingsplassen at jeg kjente det var på tide å begynne foringen.

Jeg fikk dessuten noen klare hint av blåmeisen som syntes det var mindre å finne i trærne nå. Man kjenner den der treffe magen: «Gi meg ordentlig mat!! NÅÅÅÅ!!»

Så jeg vasket og desinfiserte (med virkon s) gamle fuglematere av alle slag.

Deretter kokte jeg opp fett og hadde i en blanding av lettkokt havregryn, solsikkefrø, jordnøtter og undulatfrø. En liten stund i kjøleskap og vips – var det mat til gjengen igjen.

I løpet av dagen har vi hatt besøk av kjøttmeis, blåmeis, grønnfink, bjørkefink, bokfink, løvmeis, granmeis, trekryper og skjærer. Ja – og så tretåspetten, men den var et annet sted i hagen og ikke i nærheten av foringsplassen.

Blåmeisen fant maten først. Men de ble jaget av kjøttmeisen som så ut til å skrike «Mine All Mine».

Men å ordne til trekryperen glemte jeg! Jeg pleier å kline fett rett på stammen til disse små kameratene. Den så heldigvis fornøyd ut likevel og var innom flere ganger. Den liker kanskje at alle samles igjen?

Hage

Tretåspett i hagen

24. oktober 2015 Kari_V_Olsen 1 kommentar

I dag dukket det opp en ny gjest i hagen. Vi har sett arten i skogen vår tidligere. Men det er alltid spesielt moro når de faktisk kommer i hagen og hilser på.

Den fine gjesten er en tretåspett (Picoides tridactylus). Den har tre tær i motsetning til de andre hakkespettene våre som har fire. Derav navnet. Den har heller ikke noe rødt på seg, men hannen har gul isse. Voksen hunn fugl har ikke gul isse. Tretåspetten kjennes også på at den har en hvit stripe langs ryggen helt fra nakke til overgump.

Tretåspetten spiser hovedsaklig insekter, spesielt larver av granbarkbiller. Den lager også karakteristiske ringer i barken på trær, hvor den hakker for å få frem deilig sevje.

I Norsk Fugleatlas skriver de: «De anses som en av de mest trelevende hakkespettene våre og nesten alt den spiser sanker den fra døde eller døende trær». Den foretrekker gammel granskog, blandingskog og fjellbjørkeskog.

Så dette er en av artene vi får gleden av å treffe når vi beholder skogen vår nettopp slik vi gjør og ved å beholde gamle og døde trær.

I Trøndelag er tretåspett relativt vanlig. Den er visst egentlig ikke så veldig sky, men den er stillfarende. Om man treffer den, kan man være heldig og kose seg en god stund med observasjonen, slik vi gjorde det første gang vi så den i skogen. Da dro jeg til og med hjem etter kamera og kom tilbake uten at den flyttet seg så langt. Les fra gammelbloggen under bildet.

—
«Fra gammelbloggen: Første gang publisert 1. august 2010

I dag var vi på tur uten kamera igjen (panneklask). Vips kom det flygende en tretåspett over våre hoder og satte seg i et tre like ved. Der hoppet den rundt litt før den flyttet seg til neste tre. På noen minutter hadde den sirklet helt rundt oss, tre for tre og ganske nære. Like nysgjerrig på denne «nye observasjonen i skogen hennes» som vi var på henne.

Jeg prøvde å knipse henne med mobilkameraet – men det gikk ikke. Og til slutt fløy hun sin vei. En times tid senere tok jeg med meg kamera og stativ og summet meg tilbake med el.stolen min. Jeg hadde et vagt håp om å finne henne igjen, men syntes kanksje ikke det var så veldig realistisk. Vel fremme satte jeg fra meg stolen og tuslet litt rundt i furuskogen. Jeg hørte noen fuglelyder som jeg ble veldig nysgjerrig på, men kunne ikke helt finne ut av det. Og imens jeg gikk der og skakket på hodet, fotograferte litt innimellom og plukket i meg blåbær – kom plutselig tretåspetten svevende. Aldeles lydløst passerte hun over hodet mitt og satte seg i akkurat det samme treet som vi så henne i første gangen. »