Stikkordarkiv: Gaupe

Ny nålefiltet gaupe

Jeg har laget en ny gaupe som er riktigere i detaljer, farge og anatomi. Dette ble en figur jeg er mye mer fornøyd med enn den forrige.

Dette dyret bygde jeg opp fra bilde og jeg la vekt på anatomi. Lange, sterke ben og slank kropp, lite hode. Hodets detaljer tovet jeg ved siden av og satte på til slutt.

Det er moro å se noen av stadiene underveis. Less is more, er det noe som heter. Det er lett å overdrive detaljer. Dette fjollete uttrykket ble dempet kraftig ned og endte opp i noe mer… skal vi si verdig? Humre.

Sluttresultatet ble bedre.

Hvis man nå ser de to gaupene sammen synes det godt at den første er for bred, for kortlemmet og barnlig/bamsete. Den kunne heller vært ungen til gaupa. Og less is more stemmer nok her også. Prikkene kan for eksemepel med fordel dempes litt.

Jeg lærer mens jeg filter :-).

En søt men mislykket gaupe

I de siste dagene har jeg prøvd meg på en ny nålefiltet art. En gaupe. Som alltid blir førsteversjoen ikke som jeg ville ønsket. Men jeg lærer kjempemye. Her er noen få stikkord på hva som gikk galt.

Dette (bildet under) var «underkroppen». Her synes jeg proposjonene er ganske fine. Gaupa har lange ben, slank kropp, høy bakkropp med sterke bakben og en lite hode. Bakbena kunne vært kortere, men det tenkte jeg at jeg skulle fikse under veis.

Jeg tenkte jeg skulle legge på et tynt lag pels og så ta litt tid på hodet.

Men resultatet blir da lynfort en «bamseversjon». Jeg visste det egentlig, men ville uansett trene på figuren.

ALL bittelitt pels og detaljer bygger i størrelse.

Kattedyr har fort en «hengemage» med skinn. Istedenfor hengemage ble det fort en tykk gaupe for jeg ikke fikk buken visuelt tynn nok.

Bena ble for tykke. Dermed ble de korte.

Og når man legger farger og trekk på et hode som allerede egentlig var passe stort på underkroppen, så blir det for stort. Og når man jobber smått trenger man å ha handlingsrom for å gjøre forskjell på gaupe, huskatt, løve eller andre kattedyr.

Da må ikke detaljene flyte i hverandre.

Dessuten slang jeg til slutt på flekkene bare for å øve litt på det også. Og hver flekk må være MYE mindre og det må også være flere.

Dette er en erfaring jeg også har fra tidligere. Det er lett å tenke i for store trekk. Man lager store øyne fordi man har lyst å se dem godt og kanskje lage «et blikk». Men om et dyr reellt ble krympet så mye som dette, ville øynene vært små prikker. Ørene ville vært små, halen liten, bena smidige og slanke osv.

Med andre ord må neste kropp (før pels og detaljer) være mye tynnere og mer overdrevent langstrakt så jeg kan jobbe på dyret uten å lage en «bamsete» figur.

Jeg gleder meg allerede til å gå løs på neste.