Stikkordarkiv: Grevling

Filtet grevling

Endelig fikk jeg rotet meg til å lage i hvertfall en filtet ullfigur. En ny liten grevling. Det var gøy å lage noe igjen.

Jeg har savnet filtingen en stund. Jeg har hatt så vondt i hender, arm og skulder at jeg ikke har hatt så lyst til en aktivitet med tusener av små like bevegelser i lange økter. Men nå har det blitt litt bedre, så jeg gjør et forsøk. Jeg kan kjenne det etter bare denne lille, så jeg får se hvordan det går. Filtelysten dukker i hvertfall alltid opp på denne tiden av året.

Den største er den nye krabaten. Den skyter litt rygg i møte med den lille veletablerte grevlingen ;-).

Slike vakre vesen har vi både i hagen og på beitene på somrene. Og de ligger nok ikke alt for langt herfra og sover akkurat nå.

Det er fint å tenke på.

Her har en av «våre» små et litt ublidt møte med strømgjerdet til hestene våre.

Auda. Den tråden var det ikke så smart å lukte på…

Og her er en av de andre.

Maaat mat mat mat…

Den gikk og spiste like ved den uheldige kameraten. Hestene var fullt oppmerksom på dem og gikk ikke langt unna og beitet da jeg kom for å hente dem inn til kvelden den sommerkvelden. Pippo gjorde meg oppmerksom på «de små grå» ved å se på meg og så snu seg og nikke talende mot dem. Hun er en klok hest. Hun visste nok at konsekvensen ville bli at hun fikk være på beite en stund til mens matmor fortet seg å hente kamera.

Endelig traff jeg grevling igjen

Og jeg traff ikke bare en, jeg traff to. Hils på grevlingene som har fått tildelt navnene Sulten og Bråkjekk.

Jeg observerte Sulten i minst en halvtime. Og jeg tror ikke den løftet hodet en eneste gang. Det hadde endelig regnet og da var det nok bedre tilgang på meitemark enn det har vært på lenge.

Da jeg til slutt snudde meg for å gå oppdaget jeg at jeg hadde blitt observert en god stund også. Litt lenger borte satt den en liten en – egentlig en litt større en – og var nysgjerrig. Da jeg snudde meg mot den ble den bråkjekk og skulle tøffe seg litt.

– «Se – jeg kan lukte på strømgjerdet uten å få ….»

Nei, det kan du ikke. Lukter du på strømgjerdet vet vi alle sammen hvordan det går…

Til tross for at jeg fikk vondt av den siste – med sår nese – var dette en skikkelig kosestund for meg. Mye av studietiden gikk jo med til å studere grevling i Trondheim. Så dette var ohhhh lykke!

Endelig kom også bloggen opp å gå igjen. Den har hatt problemer etter siste automatiske oppgradering. Nå håper jeg den oppfører seg noen år igjen. TUSEN TAKK til mitt kjære søskenbarn Svein som hjalp meg å stable den på bena!! Hun kusina har blitt rene hønsehjernen når det kommer til tekniske ting.

Takk, takk 😀

Nålefiltet liten grevling

Etter en trivelig dag med besøk var det godt å finne ull og nål og sitte og tenke på alt og intet utover kvelden. Denne gangen har jeg gjort et forsøk på å lage et «pelset» dyr ved å ikke filte det siste laget så tett til kroppen på dyret.

Det gir en viss sjarm, gjør det ikke?

Siden jeg i sin tid tok hovedfag på grevlingens sosiale liv var det et koselig gjensyn da denne ble til i kveld.