Stikkordarkiv: Høns

drivhus blir hønsehus igjen

Når jeg har ryddet unna tomatene i drivhuset har vi et halvt hus mer til hønene. Men tomatene har stått i god jord som er godt besøkt av meitemark og andre nytteorganismer og dette vil jeg helst beholde frem til neste år.

Drivhuset når tomatplantene er fjernet.

Det vil si at hønene ikke bør få tilgang til jorda. Det er de ALT for effektive «sparkere» til. De kommer isåfall til å rote den utover, finne det meste av meitemark og gjøre kort prosess på disse hjelperne mine.

Derfor bygger jeg inn de dype bedene ved å skru lokk på dem.

Jeg skal gjøre tilsvarende på andre siden, men foreløpig er det bare delvis dekket. Jeg vil nok kle benkene med noe som tåler litt vanndrypp i tillegg siden det blir noe kondens der. Jeg vurderer også kanter, så jeg kan legge på halmsenger eller noe annet som hønene kan kose seg i innenfor vinduene.

Det grønne som fremdeles står i midten av rommet er et epletre som kommer ut av en gammel stamme. Jeg aner ikke hvordan det vil gå, men lar den vokse og så får jeg se hva jeg gjør med det etterhvert.

Alt elektrisk skal fjernes før vinteren. De lange hvite rørene dere ser varmer opp hønsehuset oppe i låven på vinteren.

Til våren vil jeg nå ha benker å sette små planter på før de skal helt ut i kjøkkenhagen. Jeg har kjøpt en vifteovn for røffe forhold som jeg kan bruke istedet for å flytte rørene igjen. Døra mellom de to delene står på lagring for vinteren og er lett å smette opp når det begynner å bli tid for det igjen. Det er dessuten mulig å montere en smal hylle til sånn ca midt på vinduene for å få plass til mer såing.

Når jeg har flyttet ut alt som skal utut i kjøkkenhagen, sånn i slutten av mai begynnelsen av juni en gang, kan jeg fjerne lokkene, gjødsle og evt kalke opp og plante slikt som skal stå i drivhuset.

Iiiiii!! En dag etter rydding av drivhuset og jeg gleder meg allerede som en unge til våren.

Høns og jorddekke i kjøkkenhagen

Jeg jobber med å gi alle plantene mine godt dekke av komposterbart materiale som tilfører gjødsel og som dessuten gir et gunstig klimatisk miljø for dem. Det går litt sakte så noen bed er uten dekke fremdeles.

Åpen jord er en invitasjon til ugress. Luking føles for meg som litt bortkastet når jeg jo har en begrenset mengde energi å bruke på grunn av helsa. Det er tungt å luke selv om det er tilfredsstillende å se resultatet like etterpå.

Å tilføre dekke jevnlig og gi nok næring og gode forhold vil gi sterke, konkurransedyktige planter. Det komposterer og avgir sin næring til plantene. Når jeg hele tiden tilfører nytt skal jeg – såvidt jeg leser meg til – kunne hjelpe med å forhindre at ugress får mulighet til å slå rot. Med andre ord er ikke ugressfrø potensielt så plagsomt i dekke som på svart jord.

På et småbruk er det plenty med steder å hente grønt til dekke om man vil. Hestene har nok med det de har andre steder.

Så – vil jeg risikere å importere snegl fra andre steder på gården ved å hente dekkemateriale der?

Her vi bor har vi ikke så mye problem med snegler. Det finnes ikke brunsnegl her, men plantene kan likevel bli ganske hardt bespist av åkersnegl og jeg har ikke behov for å gjøre det enda mer gunstig for de små spisemaskinene. Jeg har heller ikke lyst til å komme i en situasjon der jeg ikke kan leve med snegl i både kjøkkenhagen og staudehagen i en slags balanse. De gjør skade på plantene men de har også en viktig rolle i å bryte ned materiale til jord. De er dessuten mat til andre dyr.

Når jeg ikke luker får jeg ugress og uansett også skjul til sneglene. De klarer godt å komme seg dit selv, kanskje like lett som om jeg importerer dem med dekket fra like utenfor gjerdet. Så jeg tror ikke min form for «udekket bed» gir mindre sneglskader.

Derfor kan det i hvertfall ikke skade å prøve og det kan gi mange fordeler å fortsette å jobbe frem mot dekke i hele kjøkkenhagen.

Kreativ løsningsorientering
Nå har jeg også funnet en strategi for å i hvertfall redusere tilføring av småsnegl og ugressfrø. Jeg slår gress og ugress, legger det inn til hønene noen dager så de får endevende det og skite godt i det, så rydder jeg det ut og legger det på plantene før jeg henter nytt til hønene igjen. Jeg vet ikke om hønene spiser så mye snegl, men jeg tror ikke en snegl med vettet i behold vil oppholde seg lenger enn nødvendig i gresset som endevendes om og om igjen. Og snegleegg blir nok ødelagt.

Ny forsyning skaper begeistring.

Hønene er storbegeistret og får mer variert kost og næring. Og jeg føler jeg har funnet en vinn-vinn strategi som tar meg et skritt lenger mot å føle meg trygg på dekke av bed og dessuten gir en ekstra gjødslingsboost.

Ivrige medhjelpere.

Gresset slipper nok mye frø inne hos hønene på dette viset. Men det får ikke feste i jorda med det første så effektive som hønene er for tiden.

Rovfuglsikring av hønsegården

For mange år siden hadde jeg en drøm om et hønsehus som fungerte bedre og var mer lettstelt enn alle midlertidige løsninger gjennom årene. Nå er vi snart i mål med en permanent og god løsning og endelig har vi funnet en god løsning på sikring mot rovfugl.

Snart ferdig med hønsegården utenfor hønsehuset. Det gjenstår noen elementer og litt mer vegetasjon innenfor så hønene får litt mer å holde på med og mer skygge. Foreløpig fungerer noen kasser og presenninger som underholdning og solskydd.

Hønene er utsatt for rovdyr. Noen steder mer enn andre. Vi har vært heldige når det gjelder dyr som beveger seg på bakken, men vi har vært utsatt for rovfugl noen ganger.

De siste årene har vi kledd hønsegården med bærnett. Men DET har vært litt av en jobb.

Titalls små skjøre nett måtte sys sammen og hvert år hadde hønsegården litt varierende størrelse og dermed måtte vi tilpasse…. og tilpasse… Hvert år kom det til nye revner som måtte repareres og vi måtte sy hele greiene fast i gjerdet for den minste sprekk ville jo rovfuglen kunne finne,noe vi raskt oppdaget da vi prøvde å bare skjerme mot stup fra oven… Til slutt måtte vi sørge for at alt var sydd og skjøtet stramt nok til at småfugl ikke hang seg fast. Det var nesten umulig å få det tett nok til at ikke noen av de små kom seg inn og da dunket de mot nettet for å komme seg ut igjen. Det kunne ikke være noe å sitte fast i noe sted da.

Og SÅ kom snøen. Var man riktig heldig kom den en dag eller uke etter at man hadde fått det opp på våren… Ganske garantert kom det gjerne en dag eller uke før forventet på høsten og så revnet hele greiene.

Og så kom selvfølgelig snøen… gjerne i mai.

Så fant jeg et tips på et forum om en type nett som de selger til å ha over rundballene for å sikre mot hakking fra fugl. I år fikk vi bestilt oss ett og det ble montert tidlig på sesongen.

Jeg må virkelig si meg kjempefornøyd med dette. Man kan bestille etter mål. Prisen var helt grei, noen hundrelapper for mer enn vi har brukt her. Det kan klippes. Men, og det er et absolutt må-må synes jeg, det må sys eller smeltes sammen på endene for det rakner. Og masse lange tynne plasttråder vil vi IKKE ha i naturen. Det er åpenbar fare for småfugl og andre dyr.

Den er solid og har god elastisitet. Men vi oppdaget også at slikt som stakk opp, selv en avrundet staur, vil kunne revne det hvis nettet beveger seg mye i vinden. Det er laget på en måte som gjør at om det blir en rift på feil måte rakner det avgårde. Vi fikk en rift, men heldigvis en litt rufsete en så det raknet ikke langt. Jeg sydde det sammen fort og greit. Det ble ikke vakkert, men det skal festes i vertikale støtter etterhvert så det vil bli så godt som skjult. Våre provisoriske foreløpige staur til å holde det litt oppe, har nå fått polstring som nettet glir på.

Dette er altså også ett nett som må festes godt. Det må etter min mening alle, siden løse folder og hengende lapper kan bli en felle for små venner.

Vi valgte å skru på lister for å feste nettet til gjerdeelementene. Slik kan vi lett ta det opp og ned mange ganger og det går fort å sikre at det ikke er noen glipper hvor små fugler kan forville seg inn.

Det er viktig å tenke på at enkelte fugler og små dyr kan finne på å klatre eller fly opp på nettet og så gå rundt oppå der. Kattene jeg hadde før brukte bærnett som hengekøye. Hvis nettet da ikke er godt festet, vil de finne sprekker de kan slippe seg ned i. Inntil taket her (se bilde under) vil f.eks. bare tyngden av dem kunne strekke det langt nok ned til å komme seg inn hvis det ikke er et godt spenn og tett mellom krokene. Kanskje kommer de seg ikke ut igjen, men om man kommer ut til en ranet hønsehus er det liten trøst at luringen fremdeles sitter inni der.

Det beste av alt er at nettet nok tåler litt, så om snøen kommer litt brått på så revner det ikke med det første. Til høsten er det dessuten lett å ta ned da listene løsnes og så kommer det ned i ett stykke.

Nettet bestilte jeg hos Felleskjøpet. Jeg målte opp gården og bestilte ett på 8×30 meter. Da har jeg vel dobbelt så mye som jeg trenger i tilfelle jeg roter det til med det første. Nettet var ikke å finne på nettbutikken eller i annonseblader, så sjekk med din nærmeste FK butikk.

(dette er ikke en sponset artikkel).

advent, kål og høns

Det er første advent i dag. Lysene ble tent da vi gikk over midnatt i natt. Og i dag startet jeg dagen med å skjemme bort hønene.

Vi kommer ikke til å klare å spise opp kålen som står frossen ute i kjøkkenhagen. Den er full brukbar og vi kan plukke inn som vi vil. Kål tåler godt frost og kan til og med smake bedre etter å ha vært frossen (litt smak og behag det der). Men det er for mye og det er godt nytt for hønene.

Jeg bruker en god hagesaks til å klippe de frosne stilkene nede i kjøkkenhagen. Så driller jeg hull i stilkene og trer gjennom streng, lager løkke på strengen, binder på tråd og henger dem i taket hos hønene.

Det er ikke det aller-aller-aller beste som finnes, sier de. Mais er den absolutte favoritten. Og maiskolber hengende i taket forsvinner nesten før jeg rekker å trekke meg ut av hønsehuset. Men kålen er også god. Ikke minst er den spennende. Og snø på er en klar bonus.

Jeg henger alltid litt inne i hønsehuset så det ikke er noen inne-kjære høner som ikke får.

Og så henger jeg «ute». Hønene har fått seg nytt ute-inneareale som de kan bruke på vinteren! Det er uoppvarmet, med jordgulv og masse halm å grave i. Det er ikke lenge siden vi fikk det ferdig og nå går dagene med trafikk opp og ned hønsetrappa. Opp for å finne vann og litt varme, ned for å finne på noe morsomt, opp for å legge egg, ned for å grave i halmen hvor det hives litt havre iblant.

Matmor er overlykkelig. Endelig har vi fått laget det huset hun har drømt om for hønene. Når sola kommer ute i januar skal vi nok se at vi får drivhuseffekt der inne! Det blir deilig for de fjærkledde soldyrkerne. Og de skal dele arealet med tidligsådd i beskyttede arealer (så de ikke spiser opp alt). Jeg skal begynne med mer innredning etterhvert.

Høna «Fingern» studerer vinteren der ute fra dørkarmen før hun tar helomvenning og hopper inn i halmen igjen. Bortskjemte høner er veldig fint, synes matmor.