Stikkordarkiv: Hvitløk

stekte blomster av hvitløk

Vi er – som mange andre – egentlig litt trege på å endre vaner. Men stekte blomster av hvitløk tror jeg blir en ny liten lekkerbisk vi kommer til å glede oss over i fremtiden. Vi spiste opp alt fra årets avling i ett måltid. Humre – at det var SÅ godt kan man vel virkelig ikke klage over!

Jeg høstet inn toppene og la dem løst i kjøleskapet litt for mange døgn før vi fikk tilberedt det, så det grønne begynte å visne. Men lagt i en pose skal disse toppene ha svært lang holdbarhet. Jeg fjernet det meste utenom selve blomsten. Om det var ferskere kunne vi latt den lange toppen være med i stekepanna.

Disse toppene er fra hardneckhvitløken Unikat.

Jeg har vært usikker på når jeg skulle høste det. Det var godt med en slik fylde som dette så det ble litt i munnen. Men slik jeg forstår det vil planten bruke mer energi på løken nede i jorda om man høster den tidligere. De vil også være litt mildere. Et sted har jeg lest at man kan høste det når stengelen med blomsten har laget en ring. Jeg har ikke noen gode bilder av dette, men får heller poste det jeg har (litt ute av fokus) så dere ser hva jeg mener. Slik var de nesten en måned før vi høstet dem.

Vi valgte en litt røff tilberedning, brukte både smør og olje og stekte det mørkt og ganske… ja, la oss kalle det rustikt, humre. Det er akkurat slik vi liker det.

Stekt godt var de – selv så sent i veksten – mer dempet enn selve hvitløken og de fikk en nydelig rundt smak. Likevel med tydelig hvitløksmak. Rå var de imidlertid blitt vel kraftige til å spise direkte For meg i hvertfall. Jeg gleder meg til å smake en tidligere høstet topp til neste år og kjenne på hvordan de er når de er enda mildere.

Aller best ble det slik vi serverte det, med stekte godt krydrede staver av knutekål, stekt lett saltet palmekål(svartkål) og honningstekte små nypoteter. Det ble rett og slett fantastisk. Vi hadde kjøtt ved siden av, men igjen så kunne dette godt serveres som eget måltid.

Hvitløksconfit

Det er en ordentlig regnværsdag. Formen har ikke vært på topp i noen dager. Så i dag ble det litt rolig eksperimentering (oppskrift som er ny for meg) på kjøkkenet før frokost.

Jeg har prøvd meg på hvitløksconfit. Hvitløksfedd som har kokt sakte i nøytral olje i 40-60 minutter. Dette has over i sterile glass og har en holdbarhet på 14 dager + litt i kjøleskap. Oljen og feddene kan brukes til myyye godt ser jeg. Så jeg fant ut at dette må jeg begynne å prøve meg frem med.

Jeg så straks at om dette blir en favoritt, kommer jeg til å trenge mye mer hvitløk i årene som kommer. Jeg tok denne gangen bare en liten porsjon som jeg har øremerket til en ny liten oppskriftstesting i ettermiddag/imorgen. Hvis formen vil. Om ikke så har jeg altså ca 14 dager på meg. Det burde gå :-).

Det er morsomt å lete oppskrifter på internett.

Nydelig middag med palmekål

I går ramlet jeg over en oppskrift med palmekål og i dag måtte det prøves.

Se oppskriften på raavare.dk

Først var jeg en tur i kjøkkenhagen og hentet inn palmekål (også kalt svartkål), nypotet og gulrot. Nypoteta lurte jeg ut på siden av åkeren uten egentlig å ta opp potetplanter. Potetene kan godt få vokse litt til.

Og så tok jeg med hvitløken. Den ble lagt utendørs for et par dager siden (se tidligere innlegg) og siden har den ligget og «tørket i regnet». For plutselig var tørkeperioden over, gitt.

En runde i hønsehuset ga med litt egg også. Det skulle ikke i oppskriften altså. Det ble imidlertid en trivelig kurv til slutt.

Siden jeg da holdt på med hvitløk, plusset vi dette på i oppskriften med ett råferskt fedd. Det var ikke feil.

Så stekte vi palmekålbladene, kokte potene lett, delte dem og stekte dem og til slutt stekte vi gulrot med honning slik det står i oppskriften. Imens sto to kjøttstykker og freste. Kjøttet kan man imidlertid godt hoppe over hvis man lager nok av grønnsakene.

Dette var helt utrolig godt og kan anbefales på det varmeste!

Man kan med fordel ha mer palmekål og mer hvitløk i forhold til resten enn det vi hadde. Det ser ut til å være sannere til oppskriften også. Vi – som er veldig glad i honning – tok mer honning enn det sto i oppskriften. Jeg hadde i en dæsj sitronsaft. Men i ettertid ser vi at vi godt kunne hatt i litt av rabarbrasirupen vi lagde for en stund siden som syre.

Så – nå er vi mette og tilfredse og på verandaen tørker hvitløken.

Fortell gjerne om du prøver oppskriften :-). Jeg er så glad jeg fant den i går på raavare.dk!


Høstet hvitløk

I dag har jeg tatt opp hvitløken. Den ble satt i fjor høst av innkjøpte setteløk/fedd. Hvitløk skal visst gjerne stå omtrent så lenge som en graviditet. Jeg må sjekke med boka mi for å se om det stemmer.

Jeg synes den har vokst godt.

Det er en stund siden jeg tok opp den første og så at de har delt seg i fedd. Etter å ha lest rundt litt, fant jeg ut at jeg ville ta den nå – før det ytre skallet deler seg og de blir mindre lagringssterke. De kunne sikkert stått lenger, men det er noe med det å spre utover arbeidet også. Jeg er litt redd for å miste kreftene like i innspurten og må porsjonere ut øktene alt jeg kan.

Jeg kunne nok gjødslet litt mer. Akkurat det er litt arbeid, synes jeg. Så snart man skal ha noe i vannet, må man bruke kanner og bøtter og spann og bare se langt etter hageslangen. Phu.. Jeg gjødsler hovedsaklig med brenneslevann og litt med innkjøpt hønsegjødsel. Det siste var lettere, men ikke så tilfredsstillende siden det var kjøpt inn. Men våre høner går i så tykt flislag at det er vanskelig å nytte deres møkk.

Hvitløken har i hvertfall fått 2-3 skikkelige gode gjødslinger med brenneslevann og en eller to med hønsegjødsel.

De har også fått halmdekke, men litt for sent i sesongen til å nytte det ordentlig. Det har imidlertid hjulpet på å holde ned ugresset og det kom på tidsnok til at jorden ikke tørket ut tross lite regn. Løken har blitt flittig vannet og de står i kompostert hestemøkk.

Da jeg hadde tatt opp hvitløken, spylte jeg noe og lot være å spyle litt for å se om det ble forskjell. Men det kom en heidundrande regnskyll litt etterpå så det har nok blitt skylt alt sammen. Jeg aner ikke hva som er best. Om noen har erfaringer, så del gjerne i kommentarfeltet.

Kassen ble luket og ugresset rotet inn i et tykt lag halm. Noe av det kan nok begynne å gro, men ikke mye. Det meste blir erfaringsmessig mat til meitemarken etter en stund. Halmen/ugresset/dekket beskytter jorden mot utvasking og meitemarken elsker det lune laget. Snegl jeg fant underveis slapp ut på åkeren. Kremt… jeg er ikke god på det der med bekjempelse, men god på mangfold og deling.

Når jeg vil – enten det blir i høst eller til våren – kan jeg nå begynne å dyrke noe annet ved å skyve dekket mer eller mindre til sides. Avhengig av om jeg setter noe eller sår noe. Eventuelt kan jeg løfte til side dekket, fylle med mer hestemøkk eller bokashi og så, plante eller bare legge på dekket til litt senere igjen.

I dag ble løken lagt til tørk på det nye rene halmlaget før den skal inn og flettes, henges opp og etterhvert nytes utover vinteren.


Jeg har blant annet lest om å dyrke hvitløk på Det Grønne Skafferi.
og Skillnadens Trädgård / Sara Bäckmo f.eks. her: Skörda vitlök . Og jeg følger flere grønnsaks- og kjøkkenhagesider på facebook hvor det deles masse gode råd. Jeg glemmer fort hva jeg har lest og utover det vet jeg ikke mye om hva jeg holder på med. Det går ikke så verst likevel :-D. Det er virkelig bare å hoppe i det!