Stikkordarkiv: Jord

perfekt MØKKAvær (jordarbeid)

Noen gleder må man kanskje også være beite-pleier for å forstå. Men altså – i februar var det nesten helt perfekt møkkavær! Først var det god frost i bakken, lite snø og hestemøkka lå i fine, samlede og synlige klumper på beitet. Lett å vippe opp og begynne å samle i dunger.

Jeg har akkurat begynt å kaste frosne møkkpærer fra hestene bortpå papp som skal sørge for at det ikke gror så mye inn i det underfra når det blir vår.

Så tinte all snøen og den gamle skiten kom frem. Nesten like lett å samle opp utenom der det lå på gress, men det gikk der også.

Så kom resten frem og det var bare å etablere flere lange strenger å dunge i.

Jeg var der ute regelmessig og samlet noen trillebårlass. Etter noen lass verket muskler og ledd og jeg fikk litt balanseproblemer, så derfor stopper jeg etter en stund. Men også der var været helt perfekt, for det var stabilt lenge.

Resultatet blir renere beite til våren og etterhvert verdens beste kompostjord. Denne kan jeg trille ned i kjøkkenhagen som påfyll litt utpå sommeren.

Det føles rett og slett som at jeg er rik.

Jeg legger opp møkka i dunger som har en grei (1-1,5 m) bredde og så høy topp som jeg får til før det renner bort.

En veldig grei størrelse på dyngene.

Når det tiner, ramler det greit sammen og så er det bare å passe på at det blir passe med regn og tørke. For vått eller for tørt stopper komposteringsprosessen litt. Blir det pøsreng over lang tid kan man dekke til litt med f.eks. presenning. Blir det for tørt kan man vanne litt. Jeg pleier å ta det med ro og akseptere at det blir ferdig når det blir ferdig. Det vil ikke ta lang tid før dungen er full av meitemark og annet liv som omdanner møkka i rekordfart.

Nå de siste dagene har alt snødd ned. Men det er også greit for da får jeg hvilt igjen.

Vintergalskap i kjøkkenhagen

Det er aldri helt sikkert at jeg får gjort det jeg ønsker til våren. Så lenge det går an går jeg derfor til kjøkkenhagen og gjør småting.

Før jul var det nesten ikke snø og heller ingen tele. Så litt etter litt, et trillebårlass og noen spatak av gangen, fikk jeg matet jordbedene med hesteskit og spadd dem rundt.

Kjøkkenhagen før jul. Et dypbed ferdig foret med hestemøkk, spavendt og dekker med halm. Fem igjen å fikse.
Bare to dypbed igjen å mate…

Hestemøkka trilles over tunet i forbindelse med dagens stallarbeid. Fersk som det går an å få det. Har jeg en dårlig dag triller jeg bare møkka noen meter og dynger det et sted det kommer til å kompostere til våren uansett.

Liten møkkahaug på stort beite kommer nok til å bli mye større før våren. Ren møkk og halm blir god jord.

De siste to dypbeddene ble ferdig da det hadde lagt seg snø. Det var godt å få lagt på skikkelig med halm på alt, så meitemarken ikke skulle fryse…. I know… Men det føles sånn når man spar i kald vinterjord. Som om det må være veldig kaldt å være meitemark.

Nå ligger i allefall alle seks dypbedene klare til våren.

Så har jeg – fremdeles en trillebår av gangen og en pallekarm av gangen – bygd opp flere nye karmbed med en blanding av halm og hesteskit. For å følge min egen utvikling lager jeg bilder hvor jeg ringer inn hvor jeg holder på og lagrer dem på datoer.

Bygger opp flere karmbed.

At det er snø på bakken er ingen hindring. Jeg fjerner det meste, dekker bakken med papir så gress og ugress under ikke får fritt frem og legger karmen på.

Jeg samler på avispapir og annet papir som kan få løse seg opp nederst i pallen. Det kommer til nytte ved å kvele ugress og gress imens det komposterer.
Papir i bunnen og så kommer hestemøkk.

Så bygger jeg opp i tre pallekarmers høyde og fyller med hestemøkk og halm. Jeg regner med at det synker så mye etter at det blir en eller to karmer høyt til jeg skal så. Det blir kraftfull jord så jeg kommer nok til å kjøpe billigjord som «topping» til våren.

Kimmimela synes det er mye godt i fersk hestemøkk….

Langs gjerdet skal det settes klatrende planter innerst. Noe til mat og noe til spiselig dekorasjon. Det blir forhåpentligvis et vakkert gjerde utpå sommeren. Men sannelig er det vakkert nå på vinteren også.

Kimmimela er med hver gang og synes matmor er ganske gærn. Men hun synes også at det er kjempeflotte greier for det er så mye spennende å finne på i kjøkkenhagen.

Mmmm … det lukter deilig hestetiss av halmen.

Hver dag stopper jeg opp og drømmer litt om våren. Planlegger hva jeg skal ha hvor.

Det er min første vinter med kjøkkenhage og jeg har visst gått litt av skaftet… Så lenge det er litt galskap hver dag og ikke alt på en gang (som det ellers kunne blitt til våren) går det imidlertid veldig bra.


Vinteren kommer – i år med jordproduksjon

Foret til hestene er på plass. Veden er tørr. Siste rydding av ting og tang fra ut til innomhus er i gang, selv om det går litt i rykk og napp. Ting er sånn passe i rute.  Det er mye mer jeg kunne tenkt meg å gjøre før vinteren kommer, men slik er det alltid.

I år har jeg min første vinter med bokashi. Så selv om det er kaldt ute skal jeg faktisk liksom produsere jord inne. Dette blir spennende.

Har du også din første bokashi vinter? Eller har du alt hatt flere sesonger, men fremdeles litt usikker? Da kan du få masse vintertips på bokashinorge.no – vintertips.

Jeg har tenkt å skaffe meg et par store jordbaljer til jordfabrikk inne et sted, alternativt på låven. Og så har jeg planer om å sanke masse løv og kanskje kjøpe grillkull til bokashivæsken. Men jeg har ikke funnet ut hva jeg skal samle løvet i enda.

Fremdeles legger jeg mat i jord ute. Men kanskje det var siste gang jeg blandet ned en bøtte i går? Meitemarken var i full gang nedi der fremdeles, men snart blir det vel for kaldt også for dem.

Har du planer om noe nytt denne vinteren? Trening? Smoothie hver morgen? Lese mer? Strikke en genser? Bytte jobb? Bli pensjonist? Reise mer? Være mer i ro? Fortell gjerne i kommentarfeltet eller på lavtogsakte sin facebookside.

Beite, hestemøkk og kompostering

Våre hester har store beiter å bevege seg på. De første årene følte jeg ikke at jeg fikk ordentlig grep på dette med møkka. Hestene spredte det overalt og jeg syntes det var tungt å rydde for hånd. Istedet ble det økter med traktor og mye rufset beite. Hestene liker ikke å spise der de har sluppe møkk så det ble også en del unyttet beite.

Etterhvert knekket jeg imidlertid koden for våre beiter og hester.  Jeg begynte å følge med og oppdaget at det ikke var SÅ tilfeldig spredning på møkka. Selv om de kunne skite litt overalt, så det ut til at de over tid foretrakk å gå på tre-fire-fem faste areal.

Om vi ryddet alt vekk, tok det ikke lang tid før de klattet (nesten) overalt igjen. Så istedet for å definere EN kompostplass på et hjørne eller utenfor beitet, samarbeidet jeg med hestene ved å la dem ha de fleste av sine selvvalgte toalettplasser. Men jeg samlet møkka på disse plassene i litt strammere hauger.

Jobben er ikke så vanskelig. Jeg går i sirkel og kaster møkka inn mot midten. Det er best å gjøre det før gresset kommer eller når det er nedbeitet så møkkagreipet ikke setter seg fast i langt gress. Om arealet er litt vel stort bruker jeg trillebår. Ikke traktor, for det fungerer ikke like godt.

Når en haug er stor nok begynner jeg rett ved siden av så det til slutt blir det en sammenhengende streng møkk.

Når en streng er lang nok, begynner jeg på en ny like ved.

I den ene enden av strengen hiver jeg fersk møkk. Etter noen måneder – eller under veldig gunstige forhold noen uker – er det ferdigkompostert møkk som kan brukes rett i bed på andre enden.

I haugene forsvinner hestemøkka mye fortere enn det som ligger en og en. En enslig skit kan godt ta mer enn et år på å forsvinne, ser det ut til. Med mindre den blir tråkket vekk eller bearbeidet på annet vis (grevlingen kan være en flink liten medarbeider).

Når de ligger alene og smuldrer vekk av seg selv forsvinner nok også mye av næringen. I haugene vil det også dannes en overflate som ikke komposteres. Dette mister nok også noe kvalitet. Men jeg kaster det ukomposterte uansett inn i neste streng når jeg tar den gode jorda i midten.

Hest og atferd
Etter at dette var gjort en stund begynte hestene med en spennende og veldig praktisk atferd. Når haugene var nylagte og stramme, søkte de dem opp og rygget nesten opp i dem før de gjorde sitt. Mer eller mindre treffsikre. Slik hjelper de nå rett og slett til med å opprettholde systemet.

Hvorfor de gjør slik? Jeg tipper det er en miks av at de blir stimulert av lukt og syn og at dette handler om blant annet territoriell atferd, markering og renslighet.

Etter en stund blir hestene mindre nøye og det baller også på seg. Når de blir det er det om å gjøre å ta en økt for å samle i haug igjen.

Ugress
Disse jordhaugene inviterer ugress når det har ligget lenge nok, bare så det er sagt.  Men det er et vindu der hvor møkka er akkurat ferdig kompostert og ugresset enda ikke har kommet. Får du tatt jord da, er den best.

Har du ikke tid da, kan det kanskje fungere å dekke til. Men siden jeg legger haugene innenfor beitet til hestene har jeg ikke funnet noe praktisk løsning på det. Kommer det mye ugress er det mulig å fjerne øverste laget hvor røttene står, for så å bruke jorda under. Litt avhengig av hva slags ugress som står der. Uansett må man regne med å få med litt ugressfrø.

Men alt det der tar jeg litt med ro. Her i gården kan jeg kjøpe den «reneste» jord og det tar likevel ikke lang tid før ugresset finner veien inn. Sånn er det bare. Man kan jo være så heldig at «ugresset» er selvfrøet blomster også :-D. Det dukker blant annet opp solsikke i haugene mine.

Tar man møkka litt for tidlig, skal man huske at det kan være litt tøft for plantene det legges på. Jeg opplever også da at det kommer ganske mye sopp i den., f.eks. gjødselringsopp.

Den jorda vi ikke skal bruke andre steder og ute på beitet sprer vi bare haugene som jordfornying uten å bry oss om ugress. Når møkka har blitt jord, unngår ikke hestene det lenger og de begynner å beite på ugresset og gresset som vokser der.

Perfekte beiter, da eller?
Langt i fra. Det er fremdeles områder der hestemøkka ligger spredt. Noen av dem beitepusser vi en gang eller to i året. Andre bare ligger der. Men de blir færre og det virker som om det er fordi hestene foretrekker haugene.

En annen ting er jo at beitene våre har andre utfordringer. Slik er det vel for de fleste. Det er mose, tråkk, fukt, for lite, nok eller for mye mat… Men det får være til en annen gang.

Vær og vind og lufting og perfekt kompostering
Så snart jeg kjenner på å gjøre ting perfekt blir jeg litt matt. Jeg har funnet ut at godt nok er nok. Så jeg bare lager hauger og så går det som det går. Og det går veldig bra. MEN det er nok mulig å optimalisere dette. En liten punktliste for perfeksjonister her:

1. Hold haugene med rett fuktighet. Dekk til i eviglange regnperioder. Vann i tørre perioder.

b. Sørg for at alt «blir med» ved å spa om haugene noen ganger.

  • legg en bunn eller kjerne av f.eks. halm så det kommer til luft fra undersiden.

Og fire: Ikke bruk møkk med flis/spon i (jeg vet at andre bruker flisinnblandet møkk og at de synes det går like bra).

Jeg bryr meg ikke om annet enn nummer fire, men det går også av seg selv her på gården siden hestene sjelden gjør fra seg inne i strøet.

Til slutt et lite ps: Uansett hvordan man oppbevarer møkk, husk at om det komposterer dannes varme. Så ikke legg det inntil noe sted hvor varmegangen kan sette fyr på ting. Kompost kan være en brannfelle.

Vårforberedelser og høstgleder i hagen

I år har jeg en liten følelse av at jeg er for tøff med bedene mine. Men det er aldeles på tide. Så får det som overlever overleve, rett og slett. For nå holdt alt på å drukne i ugress. Eller egentlig mest – i gress. Flere stauder har krympet og noen har alt forsvunnet.

Jeg har mye god ferdigkompostert hestemøkk uten ugress like under toppen av haugene hos hestene. Toppen ser ut som «hestskit» enda, siden det der har vært så tørt at det ikke har vært med ordentlig i prosessen. Og under er jorden feit og god. Selv etter dager med tørke, kan jeg presse ut fuktighet med neven. Og det lukter himmelsk, svart jord. Denne kjører jeg bak i hagen.

I kassene med løk og urter har jeg gravd opp alt, fylt den komposterte jorden opp til karmene og så har jeg satt ned løk og urter igjen. Løken skal berge. Den er erfaringsmessig veldig robust og uansett settes det småløk imellom. Om urtene fikk for hard behandling skal jeg uansett fylle på med nye urter til våren.

Kassene før

Etter

I bedene har også staudene fått litt tøff behandling. Jeg håper ikke det blir så mange hull til våren. Heldigvis har jeg stauder andre steder som jeg da kan fylle på med.

Bed nummer 1
Før

Etter (i motsatt retning. Jeg er jo konsekvent, skal vite…)


Bed nummer 2
Før

Etter


Så er det et par villvokste bed igjen. Jeg er litt mer i tvil om hvor tøff jeg tør være der. Og ikke minst NÅR jeg tør gå løs på dem.  Men det er fremdeles fin høst her i Trøndelag. Det er forventet mye godt, varmt vær og det vokser fremdeles rundt omkring. Blant annet kommer det solsikke i hestemøkka utpå beitet. Og det er mye som er grønt, selv om det nå drysser løv.

Så jeg får se om jeg våger meg på dette bedet også. Jaiks – kaos.


Hagen er god og frodig nå. Jeg har latt gresset vokse seg tykt før vinteren.  Rullestolen setter glade spor. På vei forbi bærbuskene snapper jeg rips og stikkelsbær som eksploderer i munnen.

Vinden hadde revet ned tre fine epler. Åhh herlige overflod.

På morgenrunden på beitet til hestene tok jeg med rognbær til hønene. Etter noen timer med vurdering fant de ut at det faktisk var spisende. Kanskje…

Fine dager!