Det går fort fra mai og mulig frostnetter til juni og man liksom føler det burde vært laaangt uti sesongen. Men det er det jo slettes ikke. De fleste plantene er små, mye er nysådd og jeg lager fremdeles nye bed som kan komme igang for sesongen. Mens etablerte planter og busker har kommet langt.
Bak den blomstrende gressløken ligger en av tre jordbæråkre med nyplantede – eller nyryddede – jordbærplanter. De blomstrer også godt nå. Det skal bli helt greit å være selvforsynt og lite mer av bær.
Lenger nede i kjøkkenhagen har noen kasser allerede rikelig med salat, chorogi, spinat og reddik, mens andre har begynnende gulrot. Under duker står det kålrot, grønnkål, svartkål, blomkål, kålette og brokkoli.
Langs gjerdet klater humlen (høyre bilde under). Jeg rakk ikke å dele den ordentlig opp i år, men det blir, det blir. Den skal få dekke hele gjerdet etterhvert.
I skogen dekker jeg gradvis til med pallekarmer og i dem blir det sådd og plantet urter og i år også sellerirot.
Nye kasser er underveis helt til venstre i bildet. Skvallerkål og brennesle er dekket av papir på papp og papir, så med ull og spon med hønsemøkk og høy og halm med bokashibakterier. Deretter blir det hestemøkk og til slutt jord. Det tar litt tid, men det aller meste er forberedet fra før i sekker og hauger som det bare er å helle oppi.
Gangene mellom dekkes også med papir og så flis og halm. Det kommer opp en og annen ugressplante, men ikke verre enn at de er lette å holde unna. Etter hvert håper jeg at jeg kan fjerne kassene og ha en helt «ny» jordbunn som jeg kan dyrke rett på uten at ugresset tar over med en gang.
Det er mer ugressdekket skogbunn å ete seg innover i etterhvert. Imens holder jeg det bare nede med ljå så det ikke blomstrer og sprer seg uhemmet. Det er et trivelig lite skogholt og ugress er i det minste fornøyelig frodig.
Oppover i hagen venter jeg på at blomkarsene skal ta over bedene slik som i fjor.
Ved siden av blomstrer blodberberisen. Berberis kan være en skummel art i naturen, men denne står godt i hagen og jeg høster og bruker bærene som krydder.
På andre siden av huset har vi pyntet stallveggen med blomster i gamle drikkekar. Kranene er bare til pynt, men det hadde jo vært moro å montert litt vann til dem.
Nede ved hønsegården, blant liljer, sverdiris og løytnantshjerter – som er den eneste som blomstrer akkurat nå – har jeg satt opp en liten primitiv (og veldig blå) dam. Frosk og padde har en tendens til å hoppe opp i vannet til hønene og det er kanskje bedre de får sin egen lille plass hvis de vil ha den.
Og se på denne lille krabaten som også gikk langs gjerdet til hønene. De skjønner visst ikke helt at de er hønsegodis, disse små, så den fikk flytte ut til skogkanten ikke langt fra hagen. Den er hjertelig velkommen tilbake igjen, men bør jo ikke gå inn til hønene akkurat.
