Stikkordarkiv: Kjøkkenhage

En junigløtt i hagen

Det går fort fra mai og mulig frostnetter til juni og man liksom føler det burde vært laaangt uti sesongen. Men det er det jo slettes ikke. De fleste plantene er små, mye er nysådd og jeg lager fremdeles nye bed som kan komme igang for sesongen. Mens etablerte planter og busker har kommet langt.

Bak den blomstrende gressløken ligger en av tre jordbæråkre med nyplantede – eller nyryddede – jordbærplanter. De blomstrer også godt nå. Det skal bli helt greit å være selvforsynt og lite mer av bær.

Lenger nede i kjøkkenhagen har noen kasser allerede rikelig med salat, chorogi, spinat og reddik, mens andre har begynnende gulrot. Under duker står det kålrot, grønnkål, svartkål, blomkål, kålette og brokkoli.

Langs gjerdet klater humlen (høyre bilde under). Jeg rakk ikke å dele den ordentlig opp i år, men det blir, det blir. Den skal få dekke hele gjerdet etterhvert.

I skogen dekker jeg gradvis til med pallekarmer og i dem blir det sådd og plantet urter og i år også sellerirot.

Nye kasser er underveis helt til venstre i bildet. Skvallerkål og brennesle er dekket av papir på papp og papir, så med ull og spon med hønsemøkk og høy og halm med bokashibakterier. Deretter blir det hestemøkk og til slutt jord. Det tar litt tid, men det aller meste er forberedet fra før i sekker og hauger som det bare er å helle oppi.

Gangene mellom dekkes også med papir og så flis og halm. Det kommer opp en og annen ugressplante, men ikke verre enn at de er lette å holde unna. Etter hvert håper jeg at jeg kan fjerne kassene og ha en helt «ny» jordbunn som jeg kan dyrke rett på uten at ugresset tar over med en gang.

Det er mer ugressdekket skogbunn å ete seg innover i etterhvert. Imens holder jeg det bare nede med ljå så det ikke blomstrer og sprer seg uhemmet. Det er et trivelig lite skogholt og ugress er i det minste fornøyelig frodig.

Oppover i hagen venter jeg på at blomkarsene skal ta over bedene slik som i fjor.

Ved siden av blomstrer blodberberisen. Berberis kan være en skummel art i naturen, men denne står godt i hagen og jeg høster og bruker bærene som krydder.

På andre siden av huset har vi pyntet stallveggen med blomster i gamle drikkekar. Kranene er bare til pynt, men det hadde jo vært moro å montert litt vann til dem.

Nede ved hønsegården, blant liljer, sverdiris og løytnantshjerter – som er den eneste som blomstrer akkurat nå – har jeg satt opp en liten primitiv (og veldig blå) dam. Frosk og padde har en tendens til å hoppe opp i vannet til hønene og det er kanskje bedre de får sin egen lille plass hvis de vil ha den.

Og se på denne lille krabaten som også gikk langs gjerdet til hønene. De skjønner visst ikke helt at de er hønsegodis, disse små, så den fikk flytte ut til skogkanten ikke langt fra hagen. Den er hjertelig velkommen tilbake igjen, men bør jo ikke gå inn til hønene akkurat.

Snart vintersådd

I går gjorde jeg klar tre pallekarmer til vintersåing. Flere typer frø tåler godt å bli sådd nå. Da sparer jeg meg litt arbeid til våren og plantene får mulighet til å komme i gang når det passer dem og ikke avhengig av meg annet enn til å passe på fuktighet.

Jeg begynte egentlig jobben i fjor (se innlegget 10 vårforberedelser som kan gjøres på høsten) , da jeg fylte i jord med bokashi i flere karmer. Jeg ser jeg har hatt besøk av mus i et par av dem, men det er nok lenge siden bokashien har blitt jord nå og jeg satser på at musa er borte.

Nå gjenstår å passe på at påfylljorda mi ikke er frossen og så er det bare å gå ned og legge på litt jord, så og lukke lokket. Jeg skal legge på snø under lokket når vi nærmer oss våren litt mer. Og ikke minst når vi FÅR litt snø å legge på.

På verkstedet ligger det klart til å bygge et lokk til som skal over to pallekarmer. I år satser jeg på en skikkelig tyvstart på våren. Med mindre jeg tar feil om musa og hun fremdeles holder til rundt der. Da får hun masse deilig frø å spise opp. Humre.

Siden jeg ikke klarer å bestemme meg før i siste liten, skal du få høre hvilke frø jeg sår etterhvert.

Aktuelle sorter jeg har lyst å vinterså i pallekarmene er:

  • gulrot
  • pastinakk
  • ruccola
  • spinat
  • salat

Og så skal jeg etterhvert så enda flere sorter i plastbokser. Det blir et eget innlegg etter hvert.

Rådyrbesøk

Jeg kan ikke for det, men jeg synes det er kos med besøk i kjøkkenhagen. Også av rådyrene som spiser av maten «vår».

Alt avhenger vel av hvor OFTE de kommer på besøk, kanskje. Og at de er så tidlig på’n som i oktober kan tyde på at vi vel får holde et lite øye med hvor mye skade de kan finne på å gjøre.

Jeg har, litt med vilje og litt pga formen, ikke ryddet i jordbærplantene i år. Vilje-biten går på at jeg vet at rådyra elsker dette. Når det er overflod med planter kommer vi til å ha planter igjen til en god sesong for oss til neste år selv om de tar mye. Hvis det blir litt for heftig beiting, legger jeg på dekke og berger det siste på den måten. Utover jordbærplantene har de ikke vært så ivrige på så mye annet. De tar litt kål, men ikke før de synes det er det siste valget. Humre. Og da har vi gjerne tatt det vi vil ha uansett.

Men – hvorfor ta sorgene så mye på forskudd? Vi har jo altså ny vakthund i lille Haydee og hun funket knall. Riktignok er hun ikke så stor, men hund er hund sier rådyra (bildet av henne er fra litt tidligere i høst).

Hun tør ikke gå ned dit, men står her oppe og varsler med ivrig bjeffing. Rådyra blir akkurat passe skremt til å finne beste rømningsvei og klare gjerdene uten problem.

I dag hadde Haydee sikkert vokst en liten cm i bare stolthet da hun kom inn igjen. Kimmimela holdt seg inne i varmen. Noen fordeler må det være med å få ungdom i hus. Humre. Jeg er dessuten veldig fornøyd med at det ikke ser ut til at noen av bikkjene ivrer etter å jage. De bare «jager ut». Og altså helst fra avstand sier den minsten.

Brokkoli – lett å få som favoritt

Siden jeg bare har hatt kjøkkenhage i tre år er jeg midt i den eventyrlige «ååååååh – en ny favoritt!» fasen. Jeg mistenker at den fasen ikke går over med det første. Det er moro å lese innlegg fra kjøkkenhageveteraner og se hvordan de også frydes over nye sorter rett som det er.

I år har jeg forsøkt meg på tre variasjoner av brokkoli. Apollo F1 setter mange, litt langstilkede buketter gjennom hele sesongen. Den setter flere jo mer man høster. Det gjør det lett å hele tiden ha passende mengde helt nyhøstet brokkoli på kjøkkenbenken for man står liksom ikke der med et diiigert hode når man skal ha en liten salat. Man tar heller inn flere små.

Jeg har også sortene Broccoli F1 Green Magic og Broccoli Romanesco natalino. Begge er svært gode og Romanesco er i tillegg veldig dekorativ. De jeg har hatt i år har hatt en kraftig og god kålsmak. Jeg bryter av biter når jeg går forbi og putter dem i munnen.

Green Magic tok jeg hovedstilken på ganske tidlig og den begynte også å sette mange små, tette buketter som jeg har kunnet ta inn jevnlig. Jeg høstet noen for bare noen dager siden. Friske flotte grønnsaker.

Green Magic. Vanndråper glimter lysegrønt og gir inntrykk av at den snart blomstrer, men de er fremdeles langt unna å gå over i blomst.

Romanesco oppførte seg helt annerledes. Den tok lang tid på å utvikle det ene hodet og vokste sakte og lenge. Jeg har latt det gå litt langt for å lære litt om dem. Hadde jeg tatt dem første gang jeg trodde at «nå… nå var de vel ferdigvokst» hadde jeg gått glipp av myyyye brokkoli.

Jeg tror nok Green Magic er min absolutte favoritt av de tre, med Apollo veldig nært opptil. Men alle blir nok med i såingen også til neste år.

Helse i hver bit
Brokkoli er ikke bare godt, men også godt for oss. Den er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Den kan også virke forebyggende mot en rekke sykdommer eller effekten/alvorligheten av sykdommer selv om den ikke kurerer noe i seg selv. Det er ikke måte på lovord når man leser litt her og der. Sjekk for eksempel ut hva de skriver på norsk helseinformatikk (NHI) . Det er ikke tvil om at dette er en grønnsak det lønner seg å ha som favoritt.

Brokkolisalat
Jeg synes denne lette lille salaten er god som et mellommåltid eller som tilbehør til middagen. Man kan ha oppi litt flere forskjellige ingredienser som feks. spekemat eller bacon, men jeg føler ikke egentlig at det er nødvendig.

Brokkoli i Creme Fraiche
Så mye brokkoli som du ønsker, kuttet i litt små biter
Litt løk, gul eller rød etter som man vil
En boks Creme Fraiche
1 ts balsamicoeddik
Noen dråper sitron
En klype sukker
Rosiner
Pinjekjerner eller solsikkekjerner

det var jo gresskar!

Da jeg for noen dager siden sjekket om det kom gresskar på min store plante lette jeg altså SÅ dårlig! Når jeg går tilbake på bilder så har jeg til og med fotografert et gresskar – uten å se det. I går gikk jeg forbi og så plutselig rett på den. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne. Hvor kom liksom den fra?

Ser du den? Den gjemmer seg jo ikke akkurat, men henger så fint i løse luften bak benken.

Jeg må ta en vurdering på hvordan jeg skal støtte den opp for den skal jo bli mye større om vi er heldige. Nå er det meldt varmere vær, men i natt var det 4 grader. Høsten lurer seg raskt innpå nå.

Det var minst ett til nedi bladverket som jeg kunne se. Og mange nye små tilløp til gresskar. Humlene er ivrige nå så kanskje blir det flere små før høsten?

Dette er nakenfrøgresskar. De dyrkes først og fremst for frøene som kan brukes direkte i mat. De skal være greie å lagre og trives i romtemperatur.