Stikkordarkiv: Rådyr

Pause i nettfiksing – nytt rådyr

Jeg måtte ta litt pause i byggingen av nettbutikk så nå er det på vei et nytt rådyr med kalv. Begge kroppene var halvveis på gang så i går hentet jeg frem personlighetene og begynte å detaljfilte.

Det blir spennende å bli kjent med disse to. Jeg vet aldri helt «hvem» og hvordan de blir før de er ferdige, men jeg synes jeg begynner å se dem bittelitt. De virker nysgjerrige og trygge. Det ser ut som de akkurat oppdaget at noen fikk øye på dem…

Rådyrbesøk

Jeg kan ikke for det, men jeg synes det er kos med besøk i kjøkkenhagen. Også av rådyrene som spiser av maten «vår».

Alt avhenger vel av hvor OFTE de kommer på besøk, kanskje. Og at de er så tidlig på’n som i oktober kan tyde på at vi vel får holde et lite øye med hvor mye skade de kan finne på å gjøre.

Jeg har, litt med vilje og litt pga formen, ikke ryddet i jordbærplantene i år. Vilje-biten går på at jeg vet at rådyra elsker dette. Når det er overflod med planter kommer vi til å ha planter igjen til en god sesong for oss til neste år selv om de tar mye. Hvis det blir litt for heftig beiting, legger jeg på dekke og berger det siste på den måten. Utover jordbærplantene har de ikke vært så ivrige på så mye annet. De tar litt kål, men ikke før de synes det er det siste valget. Humre. Og da har vi gjerne tatt det vi vil ha uansett.

Men – hvorfor ta sorgene så mye på forskudd? Vi har jo altså ny vakthund i lille Haydee og hun funket knall. Riktignok er hun ikke så stor, men hund er hund sier rådyra (bildet av henne er fra litt tidligere i høst).

Hun tør ikke gå ned dit, men står her oppe og varsler med ivrig bjeffing. Rådyra blir akkurat passe skremt til å finne beste rømningsvei og klare gjerdene uten problem.

I dag hadde Haydee sikkert vokst en liten cm i bare stolthet da hun kom inn igjen. Kimmimela holdt seg inne i varmen. Noen fordeler må det være med å få ungdom i hus. Humre. Jeg er dessuten veldig fornøyd med at det ikke ser ut til at noen av bikkjene ivrer etter å jage. De bare «jager ut». Og altså helst fra avstand sier den minsten.

Kvist som vintermat

Når det blir tatt ned løvtrær midtvinters er det veldig mange som blir glade. Trærne hadde ikke ligget på bakken lenge før det begynte å dukke opp dyr.

Elg

Rådyr

De første par døgnene fikk jeg lurt unna litt til hestene.

Men deretter var det jammen meg ikke mye småkvist igjen. Rådyr og elg hadde spist det meste av grenspisser ned til grovere diameter. Hvor godt kvistene fordøyes minker nemlig med diameter. Og mat skal ikke bare spises. Den skal også fordøyes så dyrene overlever vinteren. Derfor spiser de det med minst diameter først.

Hestene er det jo egentlig ikke farlig med. De får mat nok av oss. Men for hestene er det viktig med litt spenning og variasjon i hverdagen. Både ved at det skjer ting, at de får noe å tenke på og pusle med. For å ikke snakke om variasjon i kosten. Og kvist settes stor pris på. Til slutt begynte de å barke stammene.

Snart skal vi ta flere trær inne på beitet deres og da får de masse å kose seg med. En del av det er granbar, noe de også liker. Ellers er det litt rydding av løvtrær.

Jeg drømmer om å plante til litt nytt forskjellig av løvtrær på deler av beitet. Det blir et langtidsprosjekt og det må nok gjerdes unna. Ellers blir det spist før det vokser opp. Men jeg får prøve meg på rasktvoksende trær. De er også gjerne populære hos hestene.

Man ser godt hvordan styving var viktig før i tiden. Styving er en gammel teknikk der man skjærer ned løvtrær til en viss høyde og kutter store grener, så det som vokser ut er mange tynnere grener. Disse høstes inn på en tid da det er godt med næring i dem, buntes og lagres til mat for dyrene. Trærne får et karakteristisk utseende og der dette er gjort tradisjonelt får man en helt spesiell type kulturlandskap. Men det er ingenting i veien for å lage nye trær fra bunnen av. Det finnes visstnok kurs i styving. Og det er mye å lese om det på nett.

Spennende! Og absolutt noe å snuse på for oss som driver med dyr som vi ønsker skal ha et variert og så naturlig som mulig liv til tross for at de er husdyr innenfor gjerder.

Åh – om man bare kunne hatt flere liv. Det er så mye spennende man kunne gjort om man hadde tid nok og energi nok.

 

 

Nesten der..

Rådyrsporene går på kryss og tvers i snøen. Kanskje er de interesserte i maten til hestene. Kanskje er de bare rastløse i kulda.

De er vant til både oss og dyrene, men i dag rømte de da de hørte skrittene mine knase i snøen.

Straks jeg stoppet dempet de farten.

Nesten der
Noen ganger får jeg den der rare følelsen av at det bare er et tynt slør mellom oss. Et urgammelt instinkt søker å sanse hvordan det er å være dem. Nysgjerrig, lekne, værende og rastløse. Pusten går fort og hjertet hamrer, pelsen stritter i kulden og fukten fryser på mulen. Jeg lytter til den myke lyden av snø som blir spiddet av spisse klover.

Før de dukker inn i den snøtunge skogen snur de seg og ser seg tilbake.

Og så vips – er jeg tilbake i meg selv.

Men jeg var nesten der.
Eller overhodet ikke.
Hvem vet.

Enda mer om rådyr

Jeg kan ikke annet enn å dynge på med bilder og filmer for tiden. Det er jo så trivelig med disse rådyrene!

Vi har fått gleden av bukkebesøk også nå. Antall rådyr stiger jevnlig. Og det er rangsetting der de finner litt mat, ser det ut til.

bukkeprat

Det er ikke noen grunn til å ha på lyd på filmen. Det er bare «innelyder» og hundene som bjeffer på noe helt annet.

Vi begynte ikke egentlig bevisst foring av rådyr. Men det er stadig høyrester fra annen foring som legges borti siden der og vi har bare gjort det lettere tilgjengelig. I alle år har det vært ett og annet dyr bortpå plassen. Men i år har snømengden vært slik at det har vært mange dyr på besøk. Mange flere enn vi ante. Og da er det bare en glede å gi dem litt ekstra.

Fineste gjestene. Når de kommer opp der det er brøytet til dem er de spretne og ivrige.  Men på videoen synes det godt at det er tungt for dem å gå der snøen ikke er brøytet unna.

Så nå er det viktig ikke jage på dyrene på noe vis. Og ha spesielt fokus på å ha kontroll på hunder. Akkurat nå er det dyp snø, lenge siden sommer så dyr som er litt svake er spesielt sårbare og det er mange drektige dyr.

Når man bare viser hensyn og er forsiktige og rolige – får man dessuten kanskje gleden av å møte dem. Vi føler oss i hvertfall veldig heldige for tiden!

Mer snø kommer det fremdeles også. Hm… det trenger vi egentlig ikke mer av.

rådyr i snøvær rådyrbukk