Stikkordarkiv: Ull

Pause i nettfiksing – nytt rådyr

Jeg måtte ta litt pause i byggingen av nettbutikk så nå er det på vei et nytt rådyr med kalv. Begge kroppene var halvveis på gang så i går hentet jeg frem personlighetene og begynte å detaljfilte.

Det blir spennende å bli kjent med disse to. Jeg vet aldri helt «hvem» og hvordan de blir før de er ferdige, men jeg synes jeg begynner å se dem bittelitt. De virker nysgjerrige og trygge. Det ser ut som de akkurat oppdaget at noen fikk øye på dem…

facebookside for de filtede dyrene

Den siste tiden har jeg fått til å nålefilte mer enn på lenge. I den anledning har jeg opprettet en egen facebookside:

Jeg kjente rett og slett at det ble lettere å dele opp interesseområdene litt så jeg kommer til å legger ut de tingene jeg lager der. Ett og annet innlegg om ullarbeid vil dukke opp her også, når jeg har noe å skrive en del om og ikke bare en ny figur å vise frem.

Men alle figurene kommer på facebooksiden. Hvis du har lyst til å se de som dukker opp for tiden, så følg gjerne med på facebooksiden for Karis ulldyr (klikk på bildet over eller på lenken)

Her er noen av dem :-). Det er mange flere å hilse på der inne.

En søt men mislykket gaupe

I de siste dagene har jeg prøvd meg på en ny nålefiltet art. En gaupe. Som alltid blir førsteversjoen ikke som jeg ville ønsket. Men jeg lærer kjempemye. Her er noen få stikkord på hva som gikk galt.

Dette (bildet under) var «underkroppen». Her synes jeg proposjonene er ganske fine. Gaupa har lange ben, slank kropp, høy bakkropp med sterke bakben og en lite hode. Bakbena kunne vært kortere, men det tenkte jeg at jeg skulle fikse under veis.

Jeg tenkte jeg skulle legge på et tynt lag pels og så ta litt tid på hodet.

Men resultatet blir da lynfort en «bamseversjon». Jeg visste det egentlig, men ville uansett trene på figuren.

ALL bittelitt pels og detaljer bygger i størrelse.

Kattedyr har fort en «hengemage» med skinn. Istedenfor hengemage ble det fort en tykk gaupe for jeg ikke fikk buken visuelt tynn nok.

Bena ble for tykke. Dermed ble de korte.

Og når man legger farger og trekk på et hode som allerede egentlig var passe stort på underkroppen, så blir det for stort. Og når man jobber smått trenger man å ha handlingsrom for å gjøre forskjell på gaupe, huskatt, løve eller andre kattedyr.

Da må ikke detaljene flyte i hverandre.

Dessuten slang jeg til slutt på flekkene bare for å øve litt på det også. Og hver flekk må være MYE mindre og det må også være flere.

Dette er en erfaring jeg også har fra tidligere. Det er lett å tenke i for store trekk. Man lager store øyne fordi man har lyst å se dem godt og kanskje lage «et blikk». Men om et dyr reellt ble krympet så mye som dette, ville øynene vært små prikker. Ørene ville vært små, halen liten, bena smidige og slanke osv.

Med andre ord må neste kropp (før pels og detaljer) være mye tynnere og mer overdrevent langstrakt så jeg kan jobbe på dyret uten å lage en «bamsete» figur.

Jeg gleder meg allerede til å gå løs på neste.

Filtet grevling

Endelig fikk jeg rotet meg til å lage i hvertfall en filtet ullfigur. En ny liten grevling. Det var gøy å lage noe igjen.

Jeg har savnet filtingen en stund. Jeg har hatt så vondt i hender, arm og skulder at jeg ikke har hatt så lyst til en aktivitet med tusener av små like bevegelser i lange økter. Men nå har det blitt litt bedre, så jeg gjør et forsøk. Jeg kan kjenne det etter bare denne lille, så jeg får se hvordan det går. Filtelysten dukker i hvertfall alltid opp på denne tiden av året.

Den største er den nye krabaten. Den skyter litt rygg i møte med den lille veletablerte grevlingen ;-).

Slike vakre vesen har vi både i hagen og på beitene på somrene. Og de ligger nok ikke alt for langt herfra og sover akkurat nå.

Det er fint å tenke på.

Her har en av «våre» små et litt ublidt møte med strømgjerdet til hestene våre.

Auda. Den tråden var det ikke så smart å lukte på…

Og her er en av de andre.

Maaat mat mat mat…

Den gikk og spiste like ved den uheldige kameraten. Hestene var fullt oppmerksom på dem og gikk ikke langt unna og beitet da jeg kom for å hente dem inn til kvelden den sommerkvelden. Pippo gjorde meg oppmerksom på «de små grå» ved å se på meg og så snu seg og nikke talende mot dem. Hun er en klok hest. Hun visste nok at konsekvensen ville bli at hun fikk være på beite en stund til mens matmor fortet seg å hente kamera.

Nålefilting: Øye trinn for trinn (og litt mer)

For å lage et øye trenger man hvitt til øyeeplet, fargen som skal på øyet, litt kontrastfarge, svart for pupillen og litt hvitt til lysrefleksjon – selve blinket i øyet.

Du trenger ikke å ha et rundt øyeeple, det kan godt være flatt. Jeg har laget runde øyne her for demonstrasjonens skyld.

 

Øye (det til høyre) – trinn for trinn:
Først legger du på grunnfargen, her har jeg valgt brun. Brunfargen er av en type som er bittelitt fargeblandet så det ikke blir så dødt. Om du bare har klare farger, så prøv gjerne å karde sammen litt av to nyanser.

Legg deretter på den svarte pupillen. Den skal være klart svart.

Så – avhengig av hvor godt du har blandet farger opprinnelig – legg gjerne på kontraster. F.eks. mørkere ring rundt og  så noen gyldne flekker. Jeg filter det først fast med å rette nålen nedover. Så overflatefilter jeg litt innover mot pupillen og utover fra pupillen for å få retningen sånn jeg vil og så det ikke bare blir fargeklumper. Jeg passer bare på at det ikke flyter ut i det hvite eller inn i det svarte.

Til slutt legger du på en prikk, liten strek eller bue i hvitt. Og DEN kan gå på tvers av pupill eller ut til det hvite. Det er jo  lys som speiler seg fordi øyet er fuktig.

Mer at på bilder over ligger prikkene på forskjellig plass i øyet. Det ble slik fordi jeg bare la dem ved siden av hverandre. Men lyset kommer som regel likt inn i øyet.

Her er et bilde hvor jeg har lysinnfall fra et vindu som er på høyre side i bildet. Da kommer lysglimtet på den siden. Altså til høyre i øyet. Mens skyggen faller på ansiktets venstre side.

(Jøje meg, det føles som om jeg var 50 år yngre for 5-6 år siden. Det må være vinteren…. og at håret har blitt grått og kort siden sist. Sukk. Men dette er altså meg for bare noen «øyeblikk» siden. Pedagogisk greit glimt i øyet, da. Mine øyne er forresten blå.)

Søk gjerne «reflection in the eye» og se på bilderesultatet du får.

Refleksjonen er nettopp et speilbilde av det som treffer øyet. Er  det en lang, smal lysåpning så får du lang hvit strek. Er det et vindu med sprosser, får du kanskje fire hvite flekker i forhold til hverandre. Det er avhengig av miljøet rundt.

Noen ganger er det så mange refleksjoner i et øye at man ikke ser annet. Her fotograferer jeg meg selv og vinterlandskapet i øyet til min kjære Pippo. I tillegg skygger hennes egne vipper for sola.

Når øynene er runde og like – som de jo gjerne er – så faller altså refleksjonen likt inn i øyet.

Dette kan brukes til ekstra poengtering om man vil lage et uttrykk som skjeler. Lyset treffe på samme sted. men øynene vil sikte litt fra hverandre så inntrykket er at det da treffer på forskjellige steder i forhold til pupillen. Jeg har prøvd å illustrere det under. Først med hjelpestreker. Så ser du det uten. Hvis du klikker på denne lenken, kommer du til et bilde fra nettet som viser forskjellige typer skjeling.

Dette ble jo litt spesifikt. Men relevant om man for eksempel vil lage et portrett hvor nettopp denne sjarmerende detaljen er viktig.

Dette innlegget burde jo stoppe her. Å lage øye er et stort nok prosjekt i seg. Men jeg fikk lyst til å vise litt raskt hvordan valg av plassering av øye, øyelokk og øyebryn gir massevis av forskjellige uttrykk.

(jeg lar meg så lett rive med av slikt som er gøy)

Plassering av øyelokk over øynene
Så skal øynene inn i øyehuler. Eller – egentlig legger man gjerne øyelokkene på øynene (det er her det kan lønne seg å lage «flattrykte» øyeballer så man slipper bulende øyne).

Allerede nå begynner du å gjøre mye med uttrykket. Prøv å legge øyelokkene forskjellig på øyet.

Plasser for eksempel øyet sånn ca midt i – med øyelokk som dekker bittelitt av øyet både over og under.

Å vise hvitt rundt hele øyet vil gi et helt annet inntrykk enn når øyelokk dekker deler av øyet oppe eller nede.

Øyet plassert nede i øyehulen.

Oppe i øyehulen (og ops… her har visst nesa glidd litt ned. Da blir det litt som en muppet… men pytt. Poenget kommer jo frem).

Øyebryn
Og så putter vi på øyebrynene. Med hver plassering av øyelokk får man mange uttrykk med forskjellig plassering av øyebryn etterpå…

For å finne hvilket uttrykk man vil ha rundt øynene kan man også tegne. Her er noen få av veldig mange kombinasjoner:

Når man deretter varierer med forskjellige typer neser, nesefestet, høyde på panne, smalt eller rundt ansikt, hår, ører, type hake, runde eller markerte kinn… Avstand mellom trekkene…

Moro!

Jeg er dypt fasinert av de som lager portretter. Har du sett hva denne damen får til? Felt Alive, Kay Petal. Der finner du mange kjente fjes!