Stikkordarkiv: Ull

Nålefilting: Litt mer om bruk av bilde

Å bruke bilder når man skal hente ut formene til et dyr man skal nålefilte, er ganske moro. Jeg fikk lyst til å vise noen eksempler til.

Man kan bruke penn og papir. Siden jeg har bildene digitalt bruker jeg et enkelt tegneprogram, som f.eks. standardprogrammet Paint på pc’en. Først legger jeg inn bildet. Så skisser jeg rundt. Det hender jeg må prøve meg litt frem for å finne akkurat de strekene som «gjør» dyret. For å få det tydeligere har jeg visket vekk bildet etterpå.

Da min vakre Sylvester Godzilla O’Malley levde laget jeg denne skissen av ham. Litt mer forskrekket på bildet enn på tegningen.

Når du først har en tegning i et program du kan leke litt med, kan du imidlertid også se på hva som skjer om du drar i deler av bildet. Her har jeg strakt hodet. Vips – en mye mer forskrekket katt.

Slik kan man «finne former» på flere dyr. Det kan være moro å lete med få streker. Denne må jeg prøve å filte en dag!

 

Enkelte dyr blir veldig nusselig når man tegner dem sånn. Og det er også slik vi gjerne oppfatter dem når vi ser dem. Det er nok ikke for ingenting at ekorn er populære Disneyfigurer.

Gjerne tiltrekkes vi av det runde, søte.

Som snarest kan vi også se på hva som gjør forskjell på voksent og barnlig.

Her ser du en filtet katt som gir inntrykk av at den er ung. Ser du hvorfor?

Jeg la bildet over i Paint og prøvde meg frem. Når jeg tegnet på rundinger, trekanter og firkanter så var de ikke særlig utstrakte.

Unge individ har gjerne rundt ansikt, stort hode, store øyne (men her er de jo lukket), store og runde ører, liten knappenese og rund kropp (Hvorfor søte dyr gjør oss tullete: forskning.no).

Det var ikke egentlig meningen å gjøre denne pusen så søt. Det var et mer voksent dyr som var modell. Jeg har oppdaget at jeg ofte ender opp med at vesenene mine ser yngre ut enn meningen er så jeg jobber med å gjøre trekkene mer voksne. Da nytter det å vite hva som gir inntrykket «ung» og hva som gir inntrykk av «voksen».

Jeg tok et bilde av vår godt voksne Bibbi for å se hvordan det var med henne. En katt er en katt, liksom.. Hva gjør at jeg ser at hun er voksen?

Ved å tegne litt sånn, får jeg noen ahaopplevelser. Hun er visuelt «bygd opp» av mer langstrakte trekk enn den unge katten over. Jeg har prøvd å illustrere det her. Om det ikke er aldeles perfekt vist, så synes det forhåpentligvis likevel.

Jeg kan altså med fordel overdrive noen av trekkene litt. Dra dem ut mer enn jeg først tenker. Da oppveier jeg kanskje min tendens til å gjøre dem litt for søte. Men ikke øyner og ører! Da går jeg mot det barnlige igjen.

Jeg elsker å bruke bilder for å forstå mer av hva jeg ser. Det er på en måte en like spennende del av nålefiltingen som selve utformingen.

Jeg håper andre også kan ha nytte av dette tipset.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Nålefilting: ett skjelett flere muligheter

I forrige nålefilteanlegg så jeg litt på å lage en kropp. Men hva er det som gjør en kropp til akkurat DET dyret?

Hvis dette var et streng-skjelett, hvilket dyr kan det bli? En hund, en katt, en hest, en elg eller et rådyr?

Sett på forskjellige typer hale (eller ingen hale), fyll på med mer eller mindre ull, og vinkle lemmene forskjellig så kan det bli alle sammen. Men kutt lengden på bena, så blir det noe helt annet. For eksempel er dette IKKE en elg.

Når jeg surrer på den første kroppsullen begynner jeg med at figuren er tynn. Med mindre det skal være en tykk gris (men den har nok ikke streng inni..)

Jeg studerer dyret både forfra, fra siden og bakfra. Har jeg surret på for mye ull og nærmer meg hesterumpa (særlig en så godt polstret en som dette) kan det være en utfordring å komme ned til en smal elgrumpe etterpå.

Å bruke bilder er et godt triks. Man kan se etter linjer. Man kan også forestille seg rundinger eller flater. Poenget er å finne det som er typisk, enten man vil lage en karikatur eller noe som er naturtro.

Elg er veldig langbent. Jeg ser etter hvor langt det er mellom leddene på bena og hvor de står i forhold til hverandre. Elgen er kort i kroppen og veldig firkantet synes jeg. Så har den kort nakke/hals og den typiske nakkekulen. Se på «låret» hvor langt det er.

Hva med hest? Det vil selvfølgelig være forskjell på hester. Tenk på en araber i forhold til en shetlandsponni! Men når det gjelder forskjellen mellom vår hengslete smårunde Pippo og elgen, synes jeg Pippo er mye mykere i linjene. Hun er lenger i kroppen. Lårmuskelen er kraftigere/rundere enn hos elgen, hun har buet og litt dyp underlinje og nedadgående ryggområde… Jo eldre hun blir desto mer buer de to linjene. Ser dere forskjellene?

Begge har langt «ansikt». Ørene til elgen er større i forhold til hodet enn Pippo sine (synes best på bildene over). Og i profil er mulen til elgen mer overhengende enn Pippo sin.

 

Hvis man ser på rådyr i forhold er kontrastet til Pippo enda større. Korte, rett linjer, firkantet… og se på hodet! Her er det ikke mye som er langt og hengete. Istedet minner hodet om en liten trekant.

 

Så – jeg har en basisfigur – hva er den?
Når man har laget en basis med en del ull på, kan man bøye og tøye litt på den og se hva som gir forskjell.  Noen ganger er det nettopp her selve individet trår frem. Og det går an å få en overraskelse når det trår frem en mynde og planen var et rådyr.

Nakkevinkel kan ha mye å si. Det samme med svaien i ryggen. For å ikke snakke om hale… Disse tingene manipulerer man ganske greit i dette stadiet av filtingen.

Kan dette være en mynde?

Eller et kattedyr? Hundedyr? Til og med en tasmansk tiger?

Eller er det en rådyrmamma? Og den lille kuvingen på ryggen er bare omsorg for de små så de kommer lettere til pattene? Som dere ser må noen tilpasninger til, men det blir vel kanskje et rådyr dette.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

 

Nålefilting del 1: Filtenål og ull

Jeg lovte å lage et lite kurs i nålefilting. Men først et innlegg om nålefilting.

Ved nålefilting former vi ull ved hjelp av filtenåler med små, små haker som filter ullfibrene inn i hverandre. Bearbeider vi lett, fester ullen seg «i seg selv» fint og fluffy. Mens om vi bearbeider lenge, får vi det hardt og fast.  Og med litt planlegging og omhu kan vi forme alt fra store kraftige figurer til små lette med de fineste detaljer.

Hva trenger du for å nålefilte?
Helt sånn ned til basis trenger du egentlig bare filtenål og ull.

Filtenål: Det lønner seg å ha grov, mellomgrov og fin nål (evt ekstra fin) til å begynne med. Det finnes mer variasjon enn som så, men dette behovet kan man fylle etterhvert.

Nålene varierer i antall mothaker, hvordan hakene er stilt og diameter. På siden Heidi Feathers: A guide to Felting Needles finner du en fin oversikt over forskjellige typer.

Enkelt sagt er noen nåler godt egnet til det grove arbeidet mens andre egner seg til de fine, fine detaljene. Det finnes også nål som drar fibrene istedenfor å dytte innover. Disse er egnet til å gi pelseffekt. Jeg har ikke prøvd disse enda, men har bestilt og gleder meg som en unge.

Her ser du de små hakene på to forskjellige nåler.

Og her ser du hakene litt nærmere.

 

Ull: Du vil gjerne ha litt mer enn en farge ull, så du får frem detaljer. Selv om man kan få til mye fint i en farge/nyanse også vil jeg tro.

Etterhvert vil man finne sine yndlinger også i ull. Om den er fint kardet, grov eller fin i fiberen, fra hvilke dyr (f.eks. sauerase), farget skarpt eller i jordfarger, uten å være kardet (krøllete f.eks.) osv osv. Men det er helst vasket.

Jeg jobber med et mer utvidet innlegg om ull som kommer.

Det også en del annet som er godt å ha, selv om det ikke er helt nødvendig.

 

Noe å filte på/mot: Du kan filte fritt i hånden. Men det er veldig greit å ha en filteplate eller lignende. Det finnes mange varianter – også de som ser ut som børste. Jeg har plater. Store og små. (Noen har jeg funnet i innpakning av f.eks. tv eller vaskemaskin…) Poenget er at det skal støtte prosjektet litt, du kan støte nålen gjennom ulla og nedi uten å skade nålen og – spesielt til å begynne med – så beskytter du kroppen litt.

Bare vent – du kommer til å stikke nåla inn i kroppen din på et eller annet vis før eller siden. Enten det er i fingeren, hånda, låret eller i magen fordi du glemte deg og ble for ivrig.

Saks eller liten tang: til å klippe ull noen ganger (men det er ofte best å rive) og til å stelle unna noen villstyrne ullfibre til slutt hvis man vil. Evt til å klype av streng eller piperenser, om man vil lage et «skjelett» til å nålefilte på.

Metallstreng eller piperenser: til å lage «skjelettet». Det brukes gjerne hvis prosjektet trenger litt hjelp for å holde seg opprett eller i stilling. Jeg bruker alt fra tynn streng til hesjestreng og .

Liten håndkarde: Til f.eks. å blande farger.

Holder for flere nåler: Det finnes holdere man kan feste flere nåler i. Jeg bruker ikke slike, da jeg synes det er tungvint. Om jeg vil bruke flere nåler på en gang, holder jeg dem samlet i hånden.

 

Organisering: Jeg har også laget meg en liten mappe til nåler og har forskjellige oppbevaringskurver eller poser til ulla. De nålene jeg har nå ligger i små poser med papp de er stukket ned i. Men små plasikkrør med lokk kunne vært veldig greit. En beholder/pose til små ullrester som blir til overs men kan brukes senere er også greit. Jeg har alltid en slik blandingsullsamling… eller ti.

—————


Så – hvordan former vi med nåla?
Som sagt brukes nålas små mothaker til å filtre hårene sammen. Men om du setter deg til med en stor dott ull og bare begynner å stikke i den hensikt å lage et dyr eller forsåvidt en ball, så vil du merke at dette tar tid. Selv på de groveste nålene er de små hakene veldig små.

Dette er en grov nål som går i et løst stykke ull. I et løst stykke ull er det ikke mange hår som blir med for hver gang og ikke mange hår fiberen kan filte seg inn i pr stikk.

Så her kommer det forskjellige teknikker inn. Om du først har klart å pakke ulla litt, så får nåla bedre tak og jobben blir lettere. Jo bedre du former allerede når du begynner, desto fortere gjør det. Her kommer det også inn hvilken ull du har og hvilken nål du bruker. Men selv med litt ugunstig ull og «feil» nål kommer du avgårde om du får til teknikkene med å forme ullen alt fra begynnelsen.

En måte å gjøre det på er å rulle. Eller du kan brette og surre. Jeg vil som snarest vise noen triks for forming i senere innlegg. Jeg vil også vise hvordan man kan lage noen forskjellige figurer.

Det er flere steder å kjøpe ull og utstyr.  Sånn i farten nevner jeg f.eks. Hillesvåg Ullvarefabrikk.

KLIKK HER for flere innlegg om ull; nålefilting og toving.

Nålefiltede Tobias (hund)

Jeg begynte for en god stund siden å nålefilte min søsters hunder. For et par år siden bodde jeg på gården hennes noen måneder for å passe dyrene. Da ble jeg veldig godt kjent med disse elsklingene. Noe som har gjort at dette har vært spesielt trivelig å holde på med. Jeg kjenner den sjela som dukker frem av ullen.

Nålefiltingen utvikler seg hele tiden. Her har jeg jobbet en god stund med en litt mer detaljert og forseggjort Tobias. Tobias er en miks av border collie og bernen sennen.  En veldig trivelig kar. Og jeg synes han ble veldig «lik seg».

Dette er Tobias i virkeligheten. Her har han badet oppe i skogen, noe han elsker.

Jeg har gått ut fra mange bilder for å finne akkurat «ham». Og han er ikke alltid så grå i det hvite som han ser ut her.

La meg presentere Tobias gårdshund – i ullversjon.

(Det er gøy å se hvordan de endrer seg litt med lyset. Jeg tok noen bilder på natten og noen i dagslys.)

Jeg jobbet en del med å lage tær. Resultatet er at man også «kjenner igjen følelsen» av labb når man tar tak i dem. Det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg må fremdeles jobbe med å finne best mulig teknikk. Det var litt morsomt at jeg etterpå tilfeldigvis ramlet over et blogginnlegg hvor dette ble demonstrert. Ikke på samme måte som jeg gjorde det, men bedre. Lettere, egentlig. Det er virkelig moro å lære!

Jeg gleder meg til nye nåler. De ble postet i det store utland i dag. Blant annet kommer det da nåler som kan gi pelseffekt. De har mothaker andre veien så istedenfor å dytte ullen inn, trekker den fiber ut.

Det skal bli spennende!