Stikkordarkiv: Vårtegn

Alle burde hatt skit i hagen

I dag kom linerla! Og selv om det meste av naturen rundt oss fremdeles er dekket av snø finner den mat her hos oss. For vi har nemlig hestehage. Med hesteskit. En hel haug eller fem fulle av fluer og annet som summer og kryper.

Når våren er slik som nå burde ALLE hatt en haug skit i hagen – til alle insektspisende små som kommer litt tidlig for sesongen. Og vet du – tross den sene våren er årets første linerle kommet tidligere enn noe annet år jeg har registrert.

På disse datoene har linerla ankommet tidligere:

Linerle 2010 – 14. april
Linerle 2011 – 21. april
Linerle 2012 – 22. april
Linerle 2013 – 26. april
Linerle 2014 – 21. april
Linerle 2015 – 15. april
Linerle 2016 – 20. april
Linerle 2017 – 18. april
Linerle 2018 – 13. april

April 2017 og 2018

Hvor kort eller langt har våren egentlig kommet? Det føles som om det går SÅ sent i år! Jeg gikk ut i dag for å ta bilder og sammenligne – som jeg pleier på denne tiden av året….

Og det er mye mer snø enn i fjor.
Myyyye!
Ææææ!! Jeg vil ha våååår!!
Nuh!

Beitene til hestene
5. april 2017             og             9. april 2018

Hagen
5. april 2017             og              9. april 2018
(bildene tatt av samme del av hagen – fra forskjellige vinkler)

Rabarbra
5. april 2017            og             9. april 2018

Luftløk
5. april 2017            og              9. april 2018
Luftløken bryr seg egentlig ikke så mye om snøen. Den er det eneste som ha kommet nesten like lagt.

Men nå tør jeg ikke vise mer. For der det i år er snø var det i fjor på denne tiden massevis av løker, hestehov og vekst. Sukk. Det var ikke en hestehov i sikte i dag gitt.

Men jeg kan jo vise at det heller ikke i fjor var fritt for sent snøfall. Dette var 9. mai 2017 – formiddag med snø og ettermiddag bar. Snøen kom og gikk samme dagen.


Hm.. nå ble jeg veldig usikker på om det føles som noen trøst. Det kan kanskje telle som trøst å vite at snø kan forsvinne fort? Så får man bare satse på at gammelsnøen også går fort.

Jeg håper imidlertid trekkfuglene er tilbakeholdne i år. I fjor var det fullt av traner på jordene allerede rundt denne tiden. I år er det vel ikke landingsplasser for dem enda en gang. Til og med de svømmende fuglene vil ha problemer fremdeles på grunn av all isen på Selbusjøen.

Dette langtidsvarselet er godt nytt akkurat nå.

 

Hvordan står det til hos dere? Føles det som om det er langt unna vår enda? Eller har dere hestehov i hagen, den gode følelsen av småsko på bena og lukten av varm strøsand som feies av veiene i nesa allerede?

Av alle rare ting gleder jeg meg som en unge til å finne den første meitemarken. De første trostene er allerede på leting.

10-årsjubileum og årets første trekkfugl

I dag dukket svarttrost hannen opp på fugleforingsplassen som årets første sikre trekkfugl.

Jeg har fulgt med på trekkfuglene i hagen i mange år. Det er faktisk ti-årsjubileum på vårtegnregistreringer.

Her er alle registreringer på svarttrost hannen:

Svarttrost hann 2009 – 2. april
Svarttrost hann 2010 – 31. mars
Svarttrost hann 2011 – 31. mars
Svarttrost hann 2012 – 17. mars
Svarttrost hann 2013 – 10. april
Svarttrost hann 2014 – 14. mars
Svarttrost hann 2015 – 12. mars
Svarttrost hann 2016 – 23. mars
Svarttrost hann 2017 – 13. mars
Svarttrost hann 2018 – 31. mars

Han kommer alltid tidligere enn hunnen.

I går dukket det opp tre grønnsisik. Men jeg er ikke så sikker på at akkurat disse individene har kommet med  trekk da vi ser grønnsisik en gang iblant gjennom vinteren. Siden de ikke har vært her på en god stund, gjør jeg en anmerkning på det likevel. Særlig når de kommer så tett på hverandre. Jeg har sett tidligere også at disse dukker opp sånn ca på samme tid som svarttrost.

Registrerer du vårtegn? Det er en veldig trivelig vane. Du kan registrere for deg selv eller på f.eks. Miljølære.no. Da bidrar du også med data som kan komme til nytte for forskning senere.

Og så kan du selvfølgelig registrere på artsobservasjoner.no – til glede for både forskning og alle andre som registrerer. Det er ikke sjelden jeg er innom artsobservasjoner nettopp for å se hva andre har sett i nærområdet. Det er veldig gøy!

 

Trekkfuglene kommer og hagen våkner

Våren kommer for fullt her i Selbu. I hagen har det begynt å spire og det dukker opp nye trekkfugler daglig. Det er så man slår krøll på seg av glede.

Jeg skriver ned når hver og en av vårens trekkfugler ankommer hagen og beitene som vanlig. Men jeg hopper over å holde vårdagbok slik jeg har gjort i tidligere år. Her er istedet et lite midtveisinnlegg.

Hittil har svarttrost, bokfink, jernspurv, rødstrupe, stær, grønnsisik og rødvingetrost kommet.

Vi hører duene i skogen og gjess og traner som passerer på vei ned til Neadelta.

I går så jeg vipene på Vikaengane og i dag så jeg hegre ved Låen i Vikvarvet. Den har vært der siden siste halvdel av mars, finner jeg på artsobservasjoner. Det er moro å følge med på hva andre observerer også. Jeg er som oftest ikke den første til å se trekkfuglene når de kommer. Det er så flott hvordan de drysser inn over hele bygden!

I hagen har det begynt å komme så smått. Rabarbaraen befinner seg på alle stadier fra ikke-over-jorda-overhodet til små rynkete blader i gilde farger. Jordbær, løker, hageprimula… de har begynt så vidt. Og noen av bærbuskene har fine skudd.

Men stort sett er hagen i stadiet hvor man tenker at i år… i år blir det helt sikkert ikke fint der ute. Det kan det umulig bli. Det er sååå grått og rotete og trist.

Heldigvis vet man at det plutselig likevel er helt fantastisk der ute.

 

Vårtegn tidlig i mars

I dag har det atter en gang vært en strålende soldag. Og selv om det har vært frost om nettene, snøen ligger og vi bare er i begynnelsen av mars er det mange tegn på at det snart er vår.

Allerede i går oppdaget jeg at det har begynt å komme kattlabber.

Så dukket det opp sidensvans. Jeg gikk rundt og rundt lønna for å se hva de spiste. Og det gjorde de ikke. Spiste altså. De drakk. Lønnesaft. I dag fikk jeg knipset dem ordentlig.

Det er slettes ikke bare sidensvans som er der.

Og da jeg kikket ordentlig etter så jeg jo at knopper allerede svulmer på treet.

Så dukket det plutselig opp enda en som ikke har vært her på lenge. Spettmeisen. Og denne lille var ekstremt våryr. Den jaktet mellom grenene og på husveggen. Se forresten hva slags merkelig liten gren lønna har satt. Like over spettmeisen. Mon tro om den prøver å beskytte seg mot alle de bevingede røverne med pigger? Humre.

Selv om ikke jeg så det med blotte øyet var det ikke stor tvil om at det var insekter spettmeisen fant. Når den ikke spiste, sang den. Fra tretopp til tretopp så den overdøvet alle de andre. Att og frem langs jordekanten fløy den i jublende buer.

På låvetaket sitter gråspetten jevnlig og trommer. Hun får SÅ mye finere lyd der enn hva de stakkars små flaggspetthannene får av metallet på toppen av telefonstolpene, synes hun.

I skogkanten henger rådyrene igjen i sola midt på formiddagen. Dagene er dovne, men de føler vel også at sevjen stiger så de kan springe fra hva det skulle være om det skjer noe.

Og i grøftekanten til naboen fant jeg det ultimate vårtegn.