Hm – det er første gang jeg har opplevd at bikkjene har tatt en hare på tur. Begge var i bånd og på veikanten og jeg satt og SÅ på at de snuste rundt. Og jeg så ikke noen hare før den plutselig satt i saksa…
Den gjemte seg bak noen steiner i veikanten og gikk ganske så i ett med dem. Bikkjene må ha snust mer eller mindre OVER den et par ganger.
Noen må fortelle den haren at trykking ikke er den BESTE strategien harer har!
Og det var TREDJE gangen de fant den samme haren langs samme veien! De to andre gangene sprang den imidlertid unna og de så bare etter den. Så byttet den strategi. Tosken.
Det der må være den desidert dummeste haren i bygda…
Den gode nyheten for haren er at bikkjene mine ikke er noen profesjonelle killere. Kira glefset over den og begynte å bære den.. sidelengs. Altså med ryggraden til haren inn mot ganen hennes og alle fire bena rett fremover. Bena gikk som juling, haren hylte som en villmann og ble holdt så løst at den så ut til å snu seg inni kjeften hennes. Det var ikke en unge, men en stor ungdom. Sterke harekroppen stakk langt ut på hver side av hundehodet.
Det tok noen brøkdel sekund før matmor virkelig forsto hva hun så. Kimmimela kom opp fra høyre og skulle til å hjelpe til med å bære… da matmor endelig brølte: «Slipp den!! Fy SKAM dere!»
.. Selv om jeg absolutt ikke mener at det å ta byttedyr når man er rovdyr har noesomhelst med skam å gjøre, altså. Og jeg har gått på harejakt selv. Men Fy og Skam hørte liksom sammen midt i opphisselsen. Fikk liksom litt tyngde.. I et brøkdel sekund så jeg for meg hvordan bikkjene og jeg kunne komme til å bli stående og dra i hver vår ende i en stakkars skrikende bare-ungdom-hare. Så tyngde føltes som om det var helt på sin plass.
Til min overraskelse satte Kira haren ned foran meg. Kimmimela bråstoppet midt i «hjelpeangrepet». Og så sprang haren videre mens vi alle tre sto musestille og glodde dumt etter den.
Den så ikke ut til å være skadet. Såvidt jeg rakk å se ble det ikke bitt hardt, klemt eller ristet. Jeg så verken en bloddråpe eller noe løsnet hår. Den ble grepet og løftet og båret og sluppet. Jeg håper i hvertfall den var like sprek og fin. Og at den kanskje – KANSKJE – lærte noe.
Men *panneklask* den så ut til å sette seg like ved veien IGJEN en 50-60 meter lenger foran. Nå hadde vi imidlertid skjønt at dette var en virkelig, virkelig dum hare. Så nå holdt jeg hundene tett inntil meg da vi passerte.
Hehe – både bikkjene og jeg snudde oss et par ganger og så etter om den kom etter oss. Det føltes nesten som om det kunne skje….
Vi får vel være glad for at elgkalven vi traff på samme turen ikke var like dum. Og at bikkjene ikke var like ivrige på den.
Det hadde liksom blitt noe helt annet om elgmora (som sto like innenfor kalven) hadde sett seg nødt til å brøle «Slipp den kalven. Fy SKAM dere!!»
Iiiiihh!
Nei makan – at noe sånt var mulig da… Godt det forhåpentligvis gikk bra med alle!
Men grattis med ny blogg da! Jeg leste akkurat om spamproblemene dine. Jeg ser du bruker wordpress nå i alle fall og jeg vil bare anbefale deg en plugin som heter ASKIMET – den er grådig effektiv!
Ønsker deg og de firbente gode høstdager – varm klem!
Vi var ute på tur i samme terreng dagen etter og hundene var også da veldig ivrige et sted på kanten av veien. Tipper det var haren igjen. Og da hadde den i hvertfall flyttet seg litt over 100 meter. Satser på at den har det bra. Og denne gangen hoppet den i hvertfall ikke ut i veien til hundene :-). Kanskje litt smartere også?
Takk for tipset. Jeg hadde wordpress på forrige bloggen også. Og askimet. Men det var noe rart som skjedde som gjorde at det ikke gikk an å oppdatere lenger. Heller ikke plugin’ene. Derfor ble det bare rot etterhvert som ting sluttet å funke. Jeg fikk ikke inn bilder, fikk ikke alle rettigheter på egen blogg osv. Så nå er det ny start 🙂
Jeg ønsker FLOTT høst tilbake også!! Stor klem.
Ha ha! Herlig historie 😀
Stakkars lille selskapssyke hare, som helt sikkert ble noe mer realitetsorientert den dagen.
Ja, det håper jeg den ble 😀