Som følge av at vi rydder vekk trær langs jordene dukker trærne frem. De har faktisk nesten ikke syntes for bare trær, rett og slett.
Denne store, som ser ut til å ha en god del år på ba(r)ken, er for tiden en ny favoritt. Foreløpig ikke så lett å rettferdiggjøre med et bilde, så vi får betrakte det som et «før» bilde. Jeg skal prøve å huske å foto-følge det utover sommeren. For jeg gleder meg til snøen trekker seg unna og det blir fremkommelig til å rydde unna kvist og lete frem skogbunnen, fjerne noen småtrær til om nødvendig.
Selv om det «bare» er en jordekant så er det trivelig å gjøre det fint.
Noen klager over at trær skygger, noen synes de er i veien. Jeg elsker å gå under og rundt og titte gjennom. La trærne få være viktige elementer både helt inntil og lenger ute der i utsikten. For de skygger jo ikke for utsikten om de er en del av utsikten.
Slik er det også i hagen.
Etter et sidelengs snøfall kom sola frem her om dagen. Og lønna nærmest lyste. Et bilde kan overhodet ikke vise hvor vakkert det var, men jeg kan prøve. Utsikten hadde vært flott også uten treet. Men slettes ikke den samme.
Og på denne årstiden – når jeg først snakker om trær og hva de kan gi utover å bare være et tre – må jeg få nevne det ene litt uttafor treet vi har i alleen.
Det burde jo vært bjørk hele veien, men alleen er bare halvveis fullført. Og på ene siden, sånn ca midt på et sted og helt ute av rytme og orden, står det en poppel. Det er kanskje litt for villig til å sette kratt og spre seg, men det er ikke noe problem når det likevel slås gress rundt det.
Så jeg har fredet det, tross at det egentlig er et litt vanskelig tre. Selv om en storm nappet toppen av det for bare noen år siden er det så vakkert! Og det lukter FANTASTISK på våren. Det er også en av trærne der sevja stiger tidlig . Midtvinters en gang bare MÅ jeg ned og kjenne på de store knoppene som begynner å bli klisne. Lenge før de fleste har begynt å tenke på vår.
Og når våren først har kommet og knoppene har blitt til unge blad, da stopper jeg ofte på vei hjem fra tur og bare sitter der og ser oppover grener og løv som beveger seg dovent eller ivrig alt etter vær og vind… og jeg snuuuuser. Nyyyter.
På vinteren lyser grenene blekgrønt mot blå himmelen på de der klare finværsdagene.
Og finværsdager skal det visst komme mange av i påsken i år. I de nærmeste dagene og ukene kommer det til å skje mye i naturen.
Det er spesielt moro å følge med på trærne på akkurat denne årstiden. Selv der det er mye snø fremdeles skal man se det finnes vårtegn. De henter våren dypt der nede under telen. En svulmende knopp, sevje som glitrer litt i sola der det sipler ut av en liten sprekk i barken. En anelse fargeforandring. En forsiktig glød i mose og lav – deres mikroklima varme i sola. Duften av tre og duften fra bakken der snøen trekker seg sakte vekk fra stammen og bakken stikker frem lenge før den gjør det utpå flatene.
Ren lykke.
Ha en riktig god påske alle sammen!!
Ingenting er som å følge med i naturen rundt seg, det er noe nytt hver dag. Det er de små unike tingene som fascinerer, særlig om man er på tur med fotoapparatet. Ha en flott påske! Gleder meg til å følge utviklingen langs jorde kanten din 😉
Ha en riktig god påske 🙂