21. april 2024

Vårtegn 2024

Flaggspetten har trommet ivrig en stund nå og som i tidligere år er jeg godt i gang med å registrere vårtegnene ettersom de renner inn. Det er en av vårens herligste sysler som passer nesten uansett form. Fuglene registrerer jeg mest gjennom vinduet. Hestehov og hvitveis på tomta sjekket jeg etter med bruk av rullestolen i går og de har ikke kommet enda (Ikke at jeg ligger rett ut altså, men jeg har dager hvor det er godt med hjelpemidler igjen. Dager som er litt tunge for kroppen er også dager hvor det er spesielt godt med vårtegn!)

Det er flekker med snø på beitekantene og det vakreste som holder til der ute for tiden er rådyra. I hagen er det stort sett skvallerkål, luftløk, såvidt litt rabarbra og hagenøkleblom som dukker opp og det er såvidt blitt museører på noen tidlige busker. Hagenøkleblom (primula) sprer seg som bare det og man kan forstå at den har fått status «Potensiell høy risiko». Men vakker er den og den konkurrerer ut skvallerkålen. Jeg får prøve å holde den litt i sjakk, tror jeg.

Ett vårtegn er at sidensvansen kommer innom tidlig på våren. Jeg pleier ikke å registrere den på vår-registreringen, men gjør det på artsobservasjoner. Når sidensvansen kommer er det fordi sevja stiger, spesielt i lønna. Da står de overalt og drikker og de plukker skudd så tidlige at vi knapt har merket dem på bjørka. Se også dette innlegget: Sidensvansen drikker opp lønna.

For flere dager siden dukket svarttrost og bokfink opp. I år for første gang kom det en hunn svarttrost først, mens bokfink damen dukket opp først i dag – flere dager etter «gutta». I morges hørte jeg svarttrosten synge fra tretoppene for første gang. Den har nok brukt noen dager på å få mat nok i magen først. Eller kanskje de første bare reiste videre? For nå dukker de opp i ganske jevn strøm – både de som skal bli i nærområdet og de som mellomlander.

Flere uvanlige gjester på begynnelsen av våren
Denne våren har vært litt spesiell med at vi har hatt flere som ikke vanligvis slår seg så lenge ned i hagen, men som kom og ble for en stund. Kanskje de slår seg ned i nærheten?

Toppmeis
Denne vakre krabaten var her en god stund og var en av de første nykomlingene. Nå er det en stund siden vi så den sist så den er kanskje i gang med redebygging? De er ganske stasjonære, så det er jo håp om at den er i nærheten.

Kjernebiter
De dukket opp så mange som 9 når de først kom den 19. februar. Ser du de åtte på bildet under? Den siste er rett bak treet så den ble ikke med. Og nå er det et par-tre stykker som er på foringen trofast hver dag.

Stilits
Det har vært flere innom og den siste hadde ringmerking. Jeg klarte ikke å se hva som sto, men kunne da hvertfall si at den ikke var blant de to første som kom for de hadde ikke ring.

Pilfink
De har vært innom tidligere år også, men for første gang i år er de her lenge. Det var tre på det meste, men inntrengeren ble kjeppjaget av de to som kom først. Stakkar, han måtte fly mye, fort og i mange krøll og svinger den dagen han prøvde å trenge seg innpå.

Ser du de to som står bak svarttrosten også? De er godt mønstret for å forsvinne i løvet.

Ringdue
Duene har også kommet. Først en og så en til. De er så vakre! De var også her noen dager før de plutselig begynte å kurre ute i skogen.

Jeg har sett en løvmeis, men den var her bare en dag. Med mindre den nå dukker opp så fort og glimtvis at den klarer å «gjemme» seg for meg blant granmeisene som er her hele året. Granmeis er forresten sårbar (VU på rødlista), visste du det? Men hvertfall – det er sannelig ikke lett å se forskjell på dem i farta, men løvmeisa som dukket opp og som jeg registrerte var heldigvis lett å se for den satt en stund og spiste. Da fikk jeg med meg tegnene.

Flere av de som gjerne dukker opp også på vinteren kommer innom litt mer også. Slik som de også sårbare (VU på rødlista) artene grønnfink og gulspurv. Gulspurven kan forresten komme i store mengder på vinteren, men grønnfinken har blitt sjeldnere gjennom årene. Det er godt å se noen nå.

Så er det om å gjøre at de holder seg unna disse tøffingene som er innom på besøk jevnlig. Her er det bilder av to forskjellige fine spurvehauk fra februar i år.

Det våres så fort at man får kink i nakken
Jeg koser meg SÅNN med å følge med. For et par dager siden fløy det en flokk stær rundt gården. Det gikk så fort at jeg snurret rundt meg selv mens jeg telte 14 stk.

I dag hørte vi tranene for første gang i vår. De står nede i Vikvarvet og trompeterer triumferende. Jeg prøvde å lokalisere hvor de sto, men hadde ikke sjans så langt oppe som jeg sto. Jeg mistenker jeg hørte dem før jeg våknet i morges, for den siste drømmen sloss jeg mot vindturbiner og kavet meg ut av drømmene med hjertet i halsen. De skal forbi mange farer, trekkfuglene våre. Det er godt å høre dem ankomme trygt.

Registrerer du vårens ankomst?
Jeg har registrert her i hagen siden 2009 så dette er mitt 16. år. Stadig flere fugler kommer på listen, mens jeg har noen få andre tegn som f.eks. hestehoven, sommerfuglen og flaggermusa. Liste over alle vårobservasjonene mine kommer senere :-).

Har du lyst til å registrere selv så kan du registerere det her: Når kommer våren? – Fuglevennen.no. Eller registrere og skrive ned for deg selv, slik jeg stort sett gjør. Det er uansett moro å følge med.

Har du lyst til å se mine observasjoner på artsobservasjoner.no så søk på navnet mitt der: Kari Viken Olsen.

En kommentar til “Vårtegn 2024

  1. Rett før påske virket det som om våren var på vei her også, men det gikk over…
    Svartbaken er første vårtegn, men det var i slutten av februar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.